| dc.description.abstract | Sosial læring ble integrert i LK20 som et nytt prinsipp for læring, utvikling og danning. I tillegg presiserer både styringsdokumenter og forskning viktigheten av sosial læring, og formidler at økt globalisering stiller krav til et høyere samarbeids- og kommunikasjonsnivå. Sett ut ifra et sosialt læringsperspektiv har dette masterprosjektet derfor som formål å belyse hvordan et utvalg kroppsøvingslærere på barneskolen konseptualiserer og realiserer sosial læring i kroppsøving. Dette vil videre kunne gi innsikt i hvordan lærere underviser og møter elevene. Med utgangspunkt i prosjektets problemstilling ble det i datainnsamlingsprosessen gjennomført fire kvalitative, semistrukturerte forskningsintervju. Dette resulterte i tre temaer: 1) konseptualiseringen av sosial læring, 2) realiseringen av sosial læring og 3) kroppsøvingsfagets egenart. Konseptualiseringen av begrepet ses i lys av LK20. I tillegg løftes samhandling, kommunikasjon og sosial kompetanse frem. Kroppsøvingslærerne understreker at dette kan bidra i utviklingen av tryggere læringsmiljø, som igjen konstituerer økt faglig læring. I realiseringen av sosial læring bør også fasiliteringen av kroppsøvingsfagets egenart utnyttes. Gjennom ulike bevegelsesaktiviteter skal elevene selv ta del i undervisningen, der samarbeid og utforskende oppgaver vektlegges. Lærerne anvender elementer fra samarbeidslæringsmetoder, men utelater helhetlige programmer, da de peker på manglende kompetanse. Videre trekkes klasseledelse frem som et sentralt aspekt i fasiliteringen av sosial læring. Her verdsettes gode relasjoner, refleksjon, rasjonelle argumenter og virkelighetsnære aktiviteter. Selv om lærerne er positive til at sosial læring står konkret i LK20, peker de på elever som i mindre grad behersker de sosiale læringsaspektene. De er nå synligere enn før, hvor konsekvensene kan medføre utenforskap og inaktivitet.
Social learning was integrated into LK20 as a new principle for learning, development, and general education. Additionally, both governing documents and research emphasize the importance of social learning, and communicate that increased globalization requires a higher level of cooperation and communication. From a social learning perspective, this master thesis aims to illuminate how a selection of physical education (PE) teachers in elementary schools conceptualize and facilitate social learning in physical education. This can further provide insight into how teachers teach and interact with students. Based on the project's research question, four qualitative, semi-structured research interviews were conducted in the data collection process. The collected data formed three themes: 1) conceptualization of social learning, 2) realization of social learning, and 3) the uniqueness of physical education. The conceptualization of the concept is viewed in light of LK20. In addition, interaction, communication, and social competence are highlighted. PE teachers emphasize that this can contribute to the development of a safer learning environment, which in turn constitutes increased academic learning. In the realization of social learning, the facilitation of the unique nature of PE should also be utilized. Through various movement activities, students themselves are involved in teaching, where cooperation and exploratory tasks are emphasized. Teachers use elements from cooperative learning methods, but omit comprehensive programs as they point to a lack of competence. Furthermore, classroom management is highlighted as a central aspect in facilitating social learning. Good relationships, reflection, rational arguments, and realistic activities are here valued. Although teachers are positive about social learning being specifically stated in LK20, they point to students who are less proficient in the social learning aspects. They are now more visible than before, where the consequences can result in exclusion and inactivity. | en_US |
