| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet tar sikte på å undersøke hvordan nabospråksundervisning behandles i policydokumenter knyttet til lærerutdanningen i Skandinavia, spesielt emneplanene i morsmålsfaget for lærerutdanningen. Problemstillingen tar for seg hvordan nabospråksundervisning styrkes i emneplanene ved tre ulike lærerutdanninger i Skandinavia i dag. Dette inkluderer å undersøke hvordan nabospråksundervisning behandles i de nasjonale policydokumentene og hvordan innhold om nabospråk overføres mellom disse dokumentene. Datamaterialet inkluderer policydokumenter som lover om høyere utdanning, forskrifter, nasjonale retningslinjer, programplaner og emneplaner. Utdanningsinstitusjonene som er valgt ut er Göteborgs universitet i Sverige, Københavns Professionshøjskole i Danmark og OsloMet - Storbyuniversitetet i Norge. Vår analyse viser at de svenske og norske dokumentene ligner mest strukturelt, og at emneplanene til OsloMet – Storbyuniversitetet og Københavns Professionshøjskole har innholdsmessig flest likhetstrekk. Dokumentsaken vi har undersøkt er ivaretatt i alle planene, men med viten om endringer i formuleringene i Språkdeklarasjonen kan det bli interessant å følge med på om dette fører til endringer i formuleringene på lærerutdanningene, spesielt hvis «nabospråksundervisning» fjernes. Det avhenger av nasjonenes selvoppfattede behov for styrking av nabospråksundervisning for hvordan dokumentsaken behandles og vektlegges, og dette kan påvirke nabospråksundervisningen i praksis. I tillegg kan nasjonale fagspesifikke bestemmelser påvirke handlingsrommet utdanningsinstitusjonene har på lærerutdanningens innhold, og dette spiller inn på hvor store lokale forskjeller nabospråksundervisningen arbeides med på lærerutdanningen.
This master's project aims to investigate how teaching of neighbouring languages is addressed in policy documents related to teacher education in Scandinavia, especially in the subject plans for first language education in teacher education. The research question focuses on how teaching of neighbouring languages is strengthened in the subject plans of three different teacher education programs in Scandinavia today. This includes examining how teaching of neighbouring languages is addressed in national policy documents and how information about neighbouring languages is transferred between these documents. The data material includes policy documents such as laws on higher education, regulations, national guidelines, program plans, and subject plans. The educational institutions selected for study are the University of Gothenburg in Sweden, University College Copenhagen in Denmark, and OsloMet - Oslo Metropolitan University in Norway. Our analysis shows that the Swedish and Norwegian documents are structurally most similar, and that the curriculum plans of OsloMet - Oslo Metropolitan University and University College Copenhagen have the most content similarities. The document issue we have examined is addressed in all the plans, but with the knowledge of changes in the wording of the Language Declaration, it may be interesting to see if this leads to changes in the formulations of teacher education programs, especially if "teaching of neighbouring languages" is removed. This depends on the nations' perceived need for strengthening neighbouring language instruction and how the document issue is treated and emphasized, which can affect neighbouring language instruction in practice. Additionally, national subject-specific regulations can influence the leeway educational institutions have regarding the content of teacher education, and this affects the extent to which neighbouring language instruction is emphasized in teacher education programs. | en_US |
