| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan emnet nabospråk blir behandlet i dagens norskfag og skole. Det har blitt undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av fire norsklærebøker for ungdomstrinnet, der kapitlene om nabospråk var min empiri. Mitt utvalg var de fire lærebøkene; Fabel 10, Kontekst 8-10, Norsk 10 og Synopsis 8-10, som alle er utgitt etter LK20. Sistnevnte hadde imidlertid ingen kapitler som omhandlet nabospråk, men ble allikevel inkludert i studien for å gi et mest helhetlig bilde av nabospråkssituasjonen. For å supplere lærebokanalysen ble også fire norsklærere på ungdomstrinnet intervjuet, der hensikten var å kartlegge deres tanker og erfaringer om nabospråksundervisning. De to metodene har bidratt til å fremstille ulike perspektiv av legitimering, ferdigheter, didaktiske tilnærminger, språklæringsformer og historisk vektlegging av emnet. Studiens resultater viser at legitimering av nabospråk kommer eksplisitt frem i to av fire lærebøker. Det er de samme to bøkene, Fabel og Kontekst, som også bidrar til å oppfylle læreplanens kompetansemål om nabospråk. Norsk 10 tar kun for seg svensk som derfor blir mangelfullt, og Synopsis omtaler ikke nabospråk. Blant informantene er det kun to som setter av en periode til undervisning av emnet, mens de to resterende vektlegger emnet sporadisk eller ikke i det hele tatt. Når det gjelder reseptive ferdigheter, er det lesing som i størst grad blir vektlagt i lærebøkene. Det kommer også frem produktive aspekter, til tross for at dette ikke er vektlagt i læreplan eller hos øvrige hold. Både i lærebøkene og hos lærerne kan vi se en kombinasjon av implisitt og eksplisitt språklæring. De didaktiske metodene oversettelse, kontrastering, utforskende arbeid kan også gjenspeiles i både lærebøker og hos de informantene som driver nabospråksundervisning. Med bakgrunn i oppgavens funn kan man derfor konkludere med at det finnes individuelle og varierende forskjeller i hvordan emnet nabospråk blir behandlet i norskfaget i dag.
The purpose of this master`s thesis has been to investigate how the topic of neighboring languages is treated in Norwegian subjects and schools today. This has been investigated through a qualitative content analysis of four Norwegian textbooks for lower-secondary school. The chapters containing neighboring languages were my empirical evidence. My selection was the four textbooks: Fabel 10, Kontekst 8-10, Norsk 10 and Synopsis 8-10, all of which have been published after LK20. The latter, however, had no chapters that dealt with neighboring languages, but was still included in the study to provide a more comprehensive picture of the neighboring language situation. To supplement the textbook analysis, four Norwegian language teachers from lower-secondary school were also interviewed. The purpose was to investigate their thoughts and experiences about teaching neighbouring language. The two methods have contributed to presenting different perspectives of legitimization, skills, didactic approaches, language learning forms and historical emphasis of the topic.
The study`s results shows that the legitimization of neighboring languages is explicitly presented in two out of four textbooks. These same two books, Fabel and Kontekst, also contribute to fulfilling the curriculum`s competence targets about neighboring languages. The remaining books are deficient because Norsk 10 only deals with Swedish and Synopsis does not describe neighboring languages at all. Among the teachers, only two explicitly teach neighboring languages, while the remaining two emphasize the topic sporadically or not at all. In the textbooks, the receptive skill of reading is emphasized to the greatest extent. Productive aspects are also brought forth, despite not being emphasized in the curriculum or by other stakeholders. Both in the textbooks and among the teachers, we can see a combination of implicit and explicit language learning. The didactic methods of translation, contrasting and exploratory work can also be reflected in both the textbooks and among the informants who teach neighboring languages. Based on the findings of the study, one can conclude that there are many individual and varying differences on how neighboring languages are addressed in the Norwegian language education today. | en_US |
