Minoritetsspråklige elever i matematikk: 1-7.trinn - En kvalitativ studie av 12 grunnskolelæreres erfaringer i møte med minoritetsspråklige elever i matematikkfaget
Abstract
Minoritetsspråklige elever utgjør en stadig større andel av norske klasserom (Statistics Norway, 2022), og tar med seg spennende utfordringer og muligheter inn i klasserommet. For å kunne inkludere disse elevene i matematikkundervisningen, kreves det forståelse av hvilke utfordringer denne elevgruppen har, og innsikt i hvilke behov lærerne har for å kunne imøtekomme og tilpasse undervisningen på best mulig måte. Det har blitt en misoppfatning at matematikk er det emnet som er minst påvirket av flerkulturelle klasserom (Xenofontos, 2015), men forskning peker mot at dette er feil (Barton, 1996; Bishop, 1988; Gerdes, 2010). Jeg har derfor valgt å rette fokuset mot hvordan lærere erfarer møte med minoritetsspråklige elever i matematikkfaget på grunnskolen. Dette studie tar for seg lærernes perspektiv, og undersøker blant annet observerte utfordringer, tilpasninger, forventninger og lærernes profesjonelle behov i møte med minoritetsspråklige elever. Jeg har brukt en kvalitativ forskningsmetode, der jeg har utført 12 semi-strukturerte intervju av lærere med variert undervisningserfaring fra grunnskolen. Informantene består av en blanding av lærere fra ordinære klasser og velkomstklasser fra 1-7.trinn. Intervjuene er analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin fremstilling av tematisk analyse, og funnene er fordelt inn i fire hovedtema; (1) Observerte utfordringer, (2) elevens forutsetninger, (3) undervisningsstrategier og tilpasninger og (4) profesjonelle behov. Resultatene av studien viser i hovedsak at utfordringene minoritetsspråklig elever har i matematikkfaget er knyttet til språk, der blant annet tekstoppgaver og oppgaver med mange instruksjoner fremstår som vanskelig. Elevenes skolebakgrunn, morsmålsferdigheter og kulturelle bakgrunn har stor påvirkning på elevenes forutsetninger, der informantene observerer at elever med tidligere skolebakgrunn og godt morsmål lærer norsk og matematikk raskere enn elever uten. Lærerne bruker varierte arbeidsmetoder for å tilpasse undervisningen, men opplever utfordringer knyttet til tilgang på ressurser.
Minority language students make up an increasing proportion of Norwegian classrooms (Statistics Norway, 2022), and bring exciting challenges and opportunities into the classroom. To include these students in mathematics education, an understanding of the challenges this group of students faces, and insight into the needs of the teachers are needed to accommodate and adapt the teaching in the best possible way. There is a misconception that mathematics is the school subject least affected by multicultural classrooms (Xenofontos, 2015), but research suggests that this may be wrong (Barton, 1996; Bishop, 1988; Gerdes, 2010). I have therefore chosen to focus on how teachers perceive their encounters with minority language students in the subject of mathematics in primary school. This study addresses teachers' perspectives, and examines, among other things, reported challenges, adaptations, expectations, and teachers' professional needs in their encounters with minority language pupils. I used a qualitative research method, where I conducted 12 semi-structured interviews of teachers with varied teaching experience from primary school. The informants consist of a mix of teachers from ordinary classes as well as reception classes from grades 1-7. The interviews were analyzed based on Braun and Clarke (2006)'s presentation of thematic analysis, and the findings have been divided into four main themes; (1) Observed challenges, (2) pupils background, (3) teaching strategies and adaptations and (4) professional needs. The results of the study mainly show that the challenges minority language students have in the subject of mathematics are related to language, where text assignments and assignments with multiple instructions appear most difficult. The pupils' school background, fluency in mother tongue and cultural background have a major influence on the pupils' prerequisites, where the informants observe that students with previous school background as well as fluency in mother tongue, learn Norwegian and mathematics quicker than pupils that don’t. The teachers use varied teaching methods to adapt the education to match the needs of the pupils, but experience challenges related to access to resources.