| dc.description.abstract | Masteroppgaven er skrevet på bakgrunn av en språklig interesse, med et fokus på begrepsforståelse. Hensikten med oppgaven er å få en bedre forståelse for elevenes begrepsbruk og deres faglige forståelse, gjennom undervisning som er tilrettelagt for begrepsbruk og utforsking. Vi ønsker å bevisstgjøre lærere om det fagspesifikke språket i naturfag, og hvilke konsekvenser det kan ha for elevenes læring. Forskningsprosjektet er en kvalitativ undersøkelse, hvor det har blitt tatt lydopptak av gruppediskusjoner og observasjoner av tre klasser på 9.trinn på en skole i Osloregionen. Det ble gjennomført et undervisningsopplegg som oppfordret elevene til å anvende begreper og utforske i gruppesamtaler. For å analysere elevenes begrepsforståelse har det blitt brukt rammeverket til Bravo et.al. (2008). Taksonomien til Wellington og Osborne (2001) ble også brukt for å få et overblikk over de faglige ordene elevene brukte. Det resterende datamaterialet ble analysert med egne koder for å vise til mønstre (Kvale & Brinkmann, 2009). Hovedfunnene i forskningsprosjektet viser at elevene anvender mange begreper, men at begrepsforståelsen varierer. Flere av elever viste også en faglig forståelse selv om de ikke kunne begrepene som hører til. I forbindelse med dette oppstod det også flere utfordringer, både faglig og språklig. Flere utsagn viser at elevene ender opp med å bruke andre begreper enn det som er faglig korrekt for å vise sin faglige forståelse, noe som skaper forvirring hos noen av elevene. Kunnskapshull ble tettet av noen elever ved å ta i bruk direkte sitater fra nettet uten forståelse for det de snakket om. Gjennom undervisningsopplegget ble det synliggjort at støttestrukturer spiller en stor rolle for å veilede elevene gjennom arbeidet, spesielt dersom læreren gir elevene mye frihet. Forskningsprosjektet knytter dybdelæring og begrepsforståelse sammen ved at man kan arbeide med dybdelæring via begrepsforståelse og utforskende arbeid. Dette blir spesielt knyttet til ulike koblingsstrategier (Scott et al., 2011).
This master`s thesis is written based on a linguistic interest, with a focus on conceptual understanding. The purpose of the thesis is to gain a better understanding of student` use of concepts and academic understanding through teaching that is tailored for conceptual use and inquiry. We aim to make teachers more aware of the subject-specific language in science, and the consequences it can have for students` learning. The research project is a qualitative investigation where recordings of group discussions and observations were made in three 9th-grade classes at a school in the Oslo area. A teaching program was implemented that facilitates student`s use of concepts and inquiry in group discussions. To analyse student` conceptual understanding, Bravo et al.`s framework (2008) was used. Wellington and Osborne`s taxonomy (2001) was also used to provide an overview of the academic word used by the students. The remaining data was analysed using custom codes to identify patterns (Kvale & Brinkmann, 2009). The main findings of the research project show that the students use many concepts, but their understanding of these concepts varies. Several students showed a subject-related understanding even though they could not use the correct terminology. In connection with this, there were several challenges, both academic and linguistic. Some statements show that the students end up using other terms than those that are academically correct to demonstrate their subject-related understanding, which created confusion. Some students filled gaps in their knowledge by using direct quotes form the internet without understanding what they were talking about. This teaching approach highlighted the importance of support structures in guiding students through their work, especially when the teacher gives them a lot of freedom. The research project links deep learning and conceptual understanding by showing that one can work with deep learning through conceptual understanding and inquiry-based work, particularly through different link-making strategies (Scott et al., 2011). | en_US |
