Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRamberg, Lene Kristine Marsby
dc.contributor.advisorVanebo, Guro
dc.contributor.authorHågensen, Julie Bækken
dc.contributor.authorLauvsnes, Ida-Emilie Mediå
dc.date.accessioned2023-10-11T12:23:50Z
dc.date.available2023-10-11T12:23:50Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3095818
dc.description.abstractFormålet med masterprosjektet har vært å undersøke hvordan man kan bruke lekende tilnærminger i norskfagets begynneropplæring. Problemstillingen for oppgaven er: Hva sier forskning om betydningen av lekende tilnærming i begynneropplæringen for å fremme elevers språkutvikling? For å finne svar på problemstillingen har vi valgt narrativ litteraturgjennomgang som metode for å undersøke hva slags forskning som finnes på området. Problemstillingen belyses ved at det er utarbeidet tre forskningsspørsmål som utgjør utgangspunktet for oppgavens analyse: 1. Hvilke former for lek er fremtredende i artiklenes studie? 2. Hvilke aspekter ved leken vektlegger forskerne når det gjelder utvikling av språk og ordforråd? 3. Er læreren/den voksnes rolle i leken en viktig faktor for å utvikle barns språk? Lillejord, Børte og Nesje (2018) etterlyste mer forskning og kunnskap rundt sammenhengen mellom lek og læring (Lillejord, Børte & Nesje, 2018). Den ferskeste evalueringen av seksårsreformen viser at det var mindre frilek i skolen i 2021 enn det var i 2001 (Bjørnestad, Myrvold, Dalland & Hølland, 2022). Gjennom litteratursøk i fire internasjonale databaser, kom vi frem til 7 fagfellevurderte artikler som kunne være med på å besvare problemstillingen. Artiklene viser til en bred forståelse av lek der flere deler fellestrekk rundt lek og lekende tilnærmingers betydning for barns språk- og ordforrådsutvikling. Videre fant vi beskrivelser av lekens betydning for å gjøre læring meningsfullt, der man kan koble elevenes interesser, fantasi og erfaringer opp mot ord og begreper som skal læres. Samtidig er den sosiale samhandlingen mellom voksne og barn samt barn seg imellom svært betydningsfull for barns språkutvikling, også under frileken. Denne narrative litteraturgjennomgangen har vist at lærere som jobber med de yngste barna i skolen bør ta i bruk en balansert pedagogikk med en blanding av lekbasert og tradisjonell klasseromsundervisning. The purpose of this master thesis has been to research the way play-based learning can be purposefully applied to the Norwegian school subject in the early childhood education. The thesis question of the assignment is: What does research say about the impact of play-based learning as a way of improving students’ language development?” In order to reach an answer to the thesis question, a narrative review was chosen as a method to discover the pre-existing research on the topic. Three research questions were formed to support the thesis and these questions formed the base of the paper’s analysis: 1. What forms of playing are more prominent in the article’s study? 2. What aspects of the playing do the researchers focus on when it comes to language development and vocabulary? 3. Is the teacher/the adult’s role in the play situation an important factor to the children’s language development? Lillejord, Børte and Nesje (2018) called for more research and knowledge regarding the context between playing and learning (Lillejord et al., 2018). The most recent evaluation of “seksårsreformen” shows that there was less free play seen in the school in 2021 compared to 2001 (Bjørnestad et al., 2022). With literary reviews from four international databases, we landed on 7 peer reviewed articles that could contribute to an answer to the thesis question. The articles point to a wide understanding of play where several of them share similarities regarding the impact of playing and play-based learning on the children’s language- and vocabulary development. Furthermore, we found descriptions of play as a way of making learning more meaningful, where one can connect the student’s interests, fantasy and experiences towards words and terms that are to be taught. Meanwhile, the social interactions between adults and children, as well as between the children themselves have proven meaningful to children’s language development, also during free play. This narrative review has shown that teachers working with the youngest children in school should apply a balanced pedagogy with a mix of play-based and traditional classroom teaching.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleEn undersøkelse av forskningslitteratur om lekende tilnærminger og språkutvikling i norskfagets begynneropplæringen_US
dc.title.alternativeA study of research literature concerning play-based learning and language development in the early childhood education of the Norwegian language subjecten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel