Tilpasset opplæring for evnerike elever i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet: En kvalitativ studie
Abstract
Denne masteroppgaven handler om tilpasset matematikkundervisning for evnerike elever på ungdomstrinnet. Alle elever har rett på undervisning som er tilpasset dem, uavhengig av deres mestringsgrad. De evnerike elevene trenger også tilpasset opplæring, på lik linje med alle andre elever, men hvordan dette gjøres er det ikke noe fasitsvar på. Vi ønsket derfor å finne ut mer om hvordan lærere tilpasser undervisningen i praksis. Målet med studien å få en bredere kunnskap om hva lærere gjør for å tilpasse opplæringen for de evnerike elevene i matematikk, og om hvordan dette påvirker elevenes motivasjon. I tillegg ønsket vi å få et innblikk i de evnerike elevenes tanker om tilpasset opplæring i matematikkfaget. Vi har tatt utgangspunkt i forskning og teori om begrepene evnerike elever, tilpasset opplæring og motivasjon med fokus på indre og ytre motivasjon, selvbestemmelsesteorien og mestringsforventninger. I tillegg presenteres instrumentell og relasjonell forståelse og utforskende matematikk. Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie hvor vi har brukt intervju som metode. Vi intervjuet 5 ungdomsskolelærere og 8 av deres evnerike elever i matematikk. I intervjuene med lærerne fortalte de om sine definisjoner av evnerike elever. De svarte også på spørsmål om hvordan de motiverer elevene sine, hvilke tilpasninger de gjør for disse elevene, og mer spesifikt om utforskende undervisning som tilpasningsmetode. Elevene fikk tilsvarende spørsmål hvor de kunne snakke om sin motivasjon for faget, hvordan opplæringen fungerer for dem og hva de tenker om å ha matematikktimer som er mer utforskende. Ut fra våre resultater har vi presentert fire hovedfunn. Det første funnet vi oppdaget var at lærerne har ulike oppfatninger av begrepet «evnerike elever», noe som tyder på at lærerne kan trenge mer kompetanse på området. Vårt andre funn omhandler tilpasset opplæring for de evnerike elevene, hvor vi fant ut at flere av tilpasningene gjøres på grunnlag av skolens tilbud, og ikke lærernes initiativer. Det tredje funnet handler om motivasjon, hvor vi fant ut at det legges stor vekt på begrepet mestringsfølelse både blant lærerne og elevene. I tillegg valgte flere lærere å knytte matematikken til elevenes hverdagsliv som en måte å motivere og tilpasse undervisningen på. Det siste hovedfunnet vårt er at blant både lærerne og elevene vi intervjuet, er det delte meninger om bruken av utforskende undervisning.
This master thesis addresses the topic adapted education for gifted students in secondary school mathematics teaching. All Norwegian students have the right to education that is adapted to them, no matter their level of ability. It is also important that gifted students’ education fits their needs. However, there is no straight-up answer to what method is the best to make these adaptions. Therefore, the aim of this thesis is to learn more about how teachers adapt their mathematics education to meet the needs of the gifted students, and how this affects the gifted students’ motivation. We also wanted to get some insight to the thoughts of some gifted students about how they perceive the mathematics education. This thesis is based on research mainly on the topics gifted students and adapted education. Furthermore, we have looked at research on motivation, more specifically intrinsic and extrinsic motivation, self-determination theory and self-efficacy. We will also present research on instrumental and relational understanding, as well as open mathematics. This study is a qualitative study, with interview used as method. We interviewed 5 teachers and 8 of their gifted students. During the interviews with the teachers, we asked questions about how they define the term gifted students, as well as how they motivate their students. Additionally, the teachers were asked how they adapt their lessons for the gifted students, more specifically about the use of open mathematics as a way of adapting. The students were asked similar types of questions, where they could describe their motivation for mathematics as a subject and how they feel the lessons work for them, as well as how they perceive lessons centered around more open mathematics. We have derived four main findings from our results. Our first finding was that the teachers have different perceptions on the term gifted students, which indicates that the teachers need more education in that area. The second finding addresses adapted education for gifted students. We found that several of the adaptions were not actually made by the teachers but decided by the school itself. Thirdly, we discovered that both teachers and students put a lot of emphasize on self-efficacy. In addition, several of the teachers made a point of connecting the mathematics to the student’s everyday life to motivate and adapt the lessons. Lastly, our fourth finding shows that there are different opinions amongst both teachers and students on the use of open mathematics in the classroom.