| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven er spenningen mellom nærhet og avstand i historiefaget, og hvordan den siste læreplanen legger til rette for en balanse mellom disse ytterpunktene. For å undersøke dette har jeg gjort en innholdsanalyse av tre læreverk for ungdomsskolen. Teorien jeg knytter opp til dette dreier seg både om det akademiske historiefaget og historie i skolen. Jeg har sett på presentismebegrepet, og ulike syn på hvilken rolle og funksjon historie skal ha. I skolesammenheng ser jeg særlig på historisk empati og det moralske aspektet. I arbeidet med læreverkene endte jeg opp med en typologi der jeg skiller mellom temporal, materiell, kulturell og elevmessig nærhet og avstand. Læreverkene balanserte disse ganske ulikt. I ett læreverk var det mye temporal nærhet, i form av at nåtiden var tydelig til stede i historien, men mye avstand til eleven, i tillegg til en viss akademisk avstand. I et annet læreverk ble eleven selv ofte trukket inn, mens den materielle avstanden var det som var mest synlig. Det tredje læreverket befant seg stort sett utenfor både nåtiden og elevens egen verden, men skapte nærhet ved å vektlegge emosjonelle og moralske bånd til historien. Selv om det er en balanse her, mener jeg at det gjennomgående er nærheten som er mest vektlagt i disse læreverkene, og dette kan nok forklares med hvordan den nye læreplanen er utformet. Fagfornyelsen har bidratt med mange positive endringer innenfor samfunnsfag, som også kommer til uttrykk i læreverkene, men jeg mener man vil ha godt av å prøve å balansere disse tilnærmingene til historien på en bedre måte. Det innebærer å anerkjenne potensialet som ligger i å ha en viss avstand til historien, hvis man vil legge til rette for god undervisning.
This master's thesis revolves around the tension between proximity and distance in history education, and how the new Norwegian curriculum facilitates a balance between these contradictory positions. I have carried out a content analysis of three online educational resources made for grade 8–10. I use theory concerning both the academic subject of history and history as a school subject. I have looked at the concept of presentism, and different views the role and function of history. In the context of history education, I particularly look at historical empathy and the moral aspect. In working with these educational resources, I ended up with a typology in which I distinguish between temporal, material, cultural and student-centered closeness and distance. The online resources balanced these quite differently. In one of them there was a lot of temporal proximity, in the sense that the present played a big part in the historical material, but it also had a lot of distance from the student, in addition to a certain academic distance. In another resource, the student was often present, while they showed the material distance between past and present. In the third curriculum both the present and the student's own world was mostly absent, while the proximity of history was stressed by emphasizing emotional and moral ties between people of today and the past. Although there is some balance here, I believe that it is generally the proximity that is most emphasized in these teaching works, and this can probably be explained by how the new curriculum is designed. The reform has contributed to many positive changes within the subject, which are also reflected in the teaching works, but I believe that it would benefit from trying to balance these contradictory positions more. That means recognizing the potential that lies in having a certain distance to history. | en_US |
