| dc.description.abstract | Denne studien har som formål å undersøke hvordan lærere og PP-rådgivere erfarer tverrfaglig samarbeid. Det er en sentral målsetting for både politiske og fagpolitiske myndigheter i skolesektoren å gi et helhetlig opplæringstilbud, der samarbeidet er for barnets beste. Nytteverdien av det tverrfaglige samarbeidet og kunnskapen om det er aktuell, og nødvendig i arbeidet med sårbare barn og unge. Tverrfaglig samarbeid er komplekst, utfordrende og forutsetter bevissthet om egen kompetanse og rolle som profesjonsutøver. Problemstillingen for prosjektet er: «Hvordan erfarer lærere og PP - rådgivere det tverrfaglige samarbeidet mellom skolen og pedagogisk - psykologisk tjeneste?». Studien har et kvalitativ design, der datainnsamlingen er blitt gjennomført ved semistrukturerte intervjuer av to lærere og to PP- rådgivere. Teorien og datamaterialet er utviklet fra et hermeneutisk ståsted, der prosessen har beveget seg mellom datainnsamling, teorisøk og analyse. For å belyse problemstillingen er teorien som presenteres både tilknyttet skole og PP- tjenesten. Datamaterialet fra intervjuene er analysert tematisk, og resultatene presenteres gjennom tre hovedtemaer. I studien er tverrfaglig samarbeid tuftet på en felles forståelse av både lærere og PP- rådgivere, men i selve innholdet av felles forståelse har de langt fra like hensikter. Funnene viser at det er et svakt grunnlag for felles forståelse, da informantene viser ulikt mål med felles forståelse. I tillegg viser undersøkelsen at mandatforståelsen av profesjonene lokalt er utydelige. Det er et spenn i informantens forventinger til hverandre, hvilket påvirker tilliten. Det viser behovet for å utvikle felles arenaer for samarbeidet. Basert på denne undersøkelsen ser det ut til at det er utydelige strukturer med tidlig innsats lokalt, hvilket skaper ulike erfaringer med bekymringsfasen.
This study aims to investigate how teachers and special or PP-advisors experience interdisciplinary collaboration. A central objective for both political and professional authorities in the sector of education is to provide comprehensive educational training, where collaboration is in the best interest of the child. The utility value of interdisciplinary collaboration and the related knowledge are highly relevant and necessary in working with vulnerable children and youth. The ability to engage in interdisciplinary work is dependent on being aware of one’s own capability and the professional role one occupies. This holds significant importance given the inherent complexity and challenges involved in interdisciplinary work and collaboration. Thus, the problem statement for this project is: "How do teachers and PP- advisors experience the interdisciplinary collaboration between the school and the educational psychological service?". Using a qualitative approach, this study conducted semi-structured interviews with two teachers and two PP-advisors. The theoretical framework and data analysis were aligned with a hermeneutic perspective, involving an iterative process of data collection, theory exploration, and analysis. To emphasize the research question, the introduced theory is related to both educational psychological service and the school. The findings reported in this study are derived from empirical data obtained via thematic analysis of the interviews and presented as three primary themes. In the study, interdisciplinary collaboration relies on a common understanding embraced by both teachers and PP- advisors. However, when delving into the specifics of the common understanding, it becomes evident that their intentions diverge significantly. The findings reveal a tenuous foundation for a common understanding as the informants showcase distinct goals within this framework. Further, the research indicates that the local understanding of professional mandates is ambiguous as the extensive range in mutual expectations erodes the trust. Therefore, the need for successful development of common work domains is evident in order to facilitate collaboration. This study suggests that it appears to be vague frameworks for early intervention at the local level, giving rise to diverse encounters with the phase of concern. | en_US |
