| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg oppgavekulturen i norsklærebøker på ungdomsskolen fra tre ulike forlag. Formålet er å undersøke hvorvidt oppgaver knyttet til skjønnlitterære tekster kan bidra til å fremme fiksjonsforståelse og tolkningskompetanse gjennom problemstillingen: I hvilken grad legger lærebøker i norskfaget til rette for å fremme fiksjonsforståelse og tolkningskompetanse gjennom utforming av oppgaver knyttet til fiksjonstekster? For å undersøke denne problemstilling har vi valgt å avgrense studien til å gjelde utelukkende novelletekster. For å utforske oppgavens problemstilling har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i tekstoppgavene som tilhører de ulike novellene, men også inkludert andre meningsbærende elementer som læreverkenes oppbygging, den visuelle presentasjonen av primærtekstene og utforming av oppgavestruktur som kan være av betydning for tekstoppgavenes funksjon. Bakgrunnen for denne oppgaven tufter på en sentral utfordring knyttet til manglende litterære erfaringer og ulikhet mellom elevenes forforståelse, lesemåter og diskursive orientering i møte med norskfagets tekster. Basert på tidligere lærebokanalyser, har vi utformet egne kategorier for å analysere læreverkenes tekstoppgaver med hensyn på fiktive lesemåter og teksttolkning. For å besvare oppgavens problemstilling, har vi gjennomført vi en dokumentanalyse av lærebøker i norskfaget ved samtlige trinn på ungdomsskolen fra forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug. Et sentralt hovedfunn i denne studien er at læreverkene ser ut til å gi blandede signaler på hvordan tekstene skal leses og hva formålet med tekstarbeidet knyttet til novelletekstene er. Vi finner blant annet betydelige variasjoner i hvorvidt læreverkene inkluderer tekstoppgaver som fordrer tolkning av de ulike novellene, og i den sammenheng kan det se ut til at utforming av primærtekst og oppgavestruktur kan ha betydning for elevenes fiksjonsforståelse og teksttolkning.
This master's thesis focuses on the task culture in Norwegian textbooks for secondary schools from three different publishers. The purpose is to investigate whether tasks related to literary texts can contribute to promoting fiction understanding and interpretation competence through the following question: To what extent do Norwegian textbooks facilitate the promotion of fiction understanding and interpretation competence through the design of tasks related to fictional texts? To investigate this issue, we have chosen to limit the study to only apply to short stories. To explore the issue of the task, we have mainly based our study on the text tasks that belong to the different short stories, but also included other meaningful elements such as the structure of the textbooks, the visual presentation of primary texts, and the design of the task structure that may be important for the function of the text tasks. The background for this thesis is based on a central challenge related to the lack of literary experiences and the differences in the students' pre-understanding, reading methods, and discursive orientation when encountering the texts in the Norwegian subject. Based on previous textbook analyses, we have developed our own categories to analyze the textbooks' text tasks in relation to fictional reading methods and text interpretation. To answer the research question, we have conducted a document analysis of Norwegian textbooks at all levels of secondary school from the publishers Cappelen Damm, Gyldendal, and Aschehoug. A central finding in this study is that the textbooks appear to send mixed signals about how the texts should be read and what the purpose of the text work related to the short stories is. We find significant variations in whether the textbooks include text tasks that require interpretation of the different short stories, and in this context, the design of the primary text and task structure may be important for the students' fiction understanding and text interpretation. | en_US |
