| dc.description.abstract | Dette er en littteraturdidaktisk oppgave som har som formål å undersøke hvilket potensial det fantastiske verket Brødrene Løvehjerte har for å utvikle litterære kompetanse og -faglighet i skjønnlitteraturopplæringen på mellomtrinnet. Oppgaven undersøker hvordan man som lærer kan benytte seg av både erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger til litteraturarbeidet for å utvide denne kompetansen og utvikle et litterært vokabular for å finne dypere mening i et litterært verk. Oppgaven benytter seg av metoden litterær analyse for å undersøke hvilke begreper som kan inngå i et slikt litterært vokabular. Analysen undersøkte sjangertrekk tilknyttet den fantastiske litteraturen, fortellerstemme og synsvinkel, og handlingsforløp og funksjoner tilknyttet Greimas’ aktantmodell. Funnene viste at Brødrene Løvehjerte har potensial for å utvikle et slikt litterært vokabular, samt tekstuelle aspekter som kan stimulere til engasjement og innlevelse i teksten. Funnene blir diskutert i en litteraturdidaktisk drøfting, som undersøker hvordan det litterære vokabularet kan benyttes for å utvikle litterær kompetanse og -faglighet i skjønnlitteraturopplæringen på mellomtrinnet. Det overordnede fokuset i oppgaven er hvordan man som litteraturlærer kan arbeide for at analytiske tilnærminger til litteraturarbeidet kan oppleves som hensiktsmessig og meningsfullt for elevene. Drøftingen vektlegger mulighet for innlevelse, Appleyard sin teori om behov og litterær posisjonering hos mellomtrinnsleseren, og litteraturdidaktiske innganger til hvordan man skal utvikle litterær kompetanse og faglighet. Diskusjonen baserer seg på teori om hvordan utvikling av mening i møte med litterære tekster, skjer, utvides, endrer seg og vokser gjennom etablering av det Judith A. Langer kaller forestillingsverdener. Et annet aspekt er teori om at mening skapes i fellesskap. Diskusjonen tar derfor utgangspunkt i Hennig sin teori om utvidelse av mening gjennom et dialogisk fellesskap. Studien konkluderer med at Brødrene Løvehjerte har potensial til å utvikle litterær kompetanse og -faglighet om det utvikles gjennom et dialogisk fellesskap ledet av en dyktig og bevisst litteraturlærer.
This thesis examines the potentional of utilizing “The Brothers Lionheart” as part of literary education in intermediate grades, incorporating both experiential and analytical approaches to literary work. By engaging in a combination of both methods, students can develop a deeper understanding and motivation to use literary vocabulary to find deeper meaning in literary texts. A literary analysis was utilized in order to examine genre, narration, point of view, course of action as well as literary functions represented in Greimas’ actant model. The finds displayed a clear view of how the work has the potential of developing a literary vocabulary as well as presenting textual aspects that could stimulate literary involvement. The finds were furthermore discussed in a didactical approach to examine how literary competence and disciplinary literacy could be developed through exploring the text as a whole. The discussion is based on an emphasis on literary involvement, Appleyard’s theory on children’s cognitive positioning and needs, and on developing a literary vocabulary based on student involvement and what Langer calls literary “envisionment”. The fundamental thought in this discussion is that deeper meaning in literary interpretation is created conjointly. Where the students' literary responses, that are made through their“envisionment”, develop, change and grow when shared and discussed with others. In conclusion, “The Brothers Lionheart” has the potential of developing literary competence and disciplinary literacy in literary education in intermediate graders. The key to succeeding is however dependent on the teacher’s knowledge, awareness and literary and didactical competence. | en_US |
