| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven i kroppsøving har bakgrunn i viktigheten av inkludering i skolen. I den norske skoles overordnet del av læreplanen presiseres det at et grunnleggende prinsipp er at skolen skal utvikle et inkluderende fellesskap som bidrar til å fremme helse, trivsel og læring for alle elever. Tidligere forskning har vist at friluftsliv og undervisning utendørs gjør det lettere å inkludere elever, sammenlignet med klasseromsundervisning. Dette, i kombinasjon med at friluftsliv har fått en større plass i skolen gjennom Fagfornyelsen, gjør det relevant å undersøke læreres refleksjoner og erfaring med bruk av friluftslivundervisning som et sted hvor alle kan bli inkludert. Problemstillingen er følgende: «Hvilke muligheter og utfordringer møter lærere på i forsøk på å legge til rette for inkluderende friluftlivsundervisning?». Følgende forskningsspørsmål ble formulert for å bidra til å operasjonalisere problemstillingen: Hvordan påvirker lærerens friluftslivhabitus inkludering i friluftsliv? Hva fremmer, og hva hemmer lærerens muligheter for inkluderende undervisning? I studien er Bourdieus kombinerte handlings- og samfunnsteori en viktig del av det teoretiske rammeverket. Begrepene «felt», «habitus» og «kapital» er sentrale, og oppmerksomheten rettes i hovedsak mot friluftslivhabitus. Studien er kvalitativ, og empiri har blitt samlet gjennom fire semistrukturerte enkeltintervjuer med kroppsøvingslærere. Kort oppsummert viser resultatene at lærerens friluftslivhabitus kan påvirke kvaliteten og kvantiteten på friluftslivundervisningen, og kan dermed ha innvirkning på den inkluderende undervisningen. I tillegg påpeker kroppsøvingslærerne at kollegaer og ledelsen er noen av de viktigste rammebetingelsene for et inkluderende friluftsliv. Funnene i min forskning tyder på at undervisning i friluftsliv vil bidra til at alle elever lettere inkluderes.
The theme of this master's thesis in Physical Education is based on the importance of inclusion in school. The Norwegian National Curriculum emphasizes that a fundamental principle of the school is to develop an inclusive community that contributes to promoting health, well-being, and learning for all students. Previous studies have demonstrated that incorporating “friluftsliv” and teaching outdoors into the curriculum can enhance student inclusion, as compared to classroom-based instruction. This, coupled with the fact that “friluftsliv” has gained a more prominent place in schools through Fagfornyelsen, makes it relevant to investigate teachers' reflections and experiences with the use of “friluftsliv” as a place where everyone can be included. The research question is as follows: "What opportunities and challenges do teachers face in attempting to facilitate inclusive education in “friluftsliv”?". The following research questions were formulated to help operationalize the main research question: How does the teacher's “friluftslivhabitus” affect inclusion in “friluftsliv”? What promotes and what inhibits a teacher’s ability to provide inclusive education”? In the study, Bourdieu's research on a philosophy of action that takes account of people’s dispositions as well as the structured situations in which they act is an important part of the theoretical framework. The terms "habitus", "capital" and "field" are central, and attention is mainly directed to “friluftslivhabitus”. The study is qualitative, and empirical evidence has been gathered through four semi-structured individual interviews with physical education teachers. In short, the results indicate that the teacher’s “friluftslivhabitus” may influence both the quality and quantity of “friluftsliv”, and thereby have an impact on inclusive education. In addition, the physical education teachers emphasize that colleagues and the school management are some of the most important framework conditions for an inclusive education in “friluftsliv”. The findings of my research indicate that more “friluftsliv” will contribute to a more inclusive school for all students. | en_US |
