| dc.description.abstract | Tema for denne undersøkelsen er hvilke muligheter som ligger i lesing av skjønnlitteratur, samt hvilke utfordringer lesing og litteraturdidaktikk står ovenfor. Jeg intervjuer et utvalg på tre lærerutdannere for å få innsikt i hvilken betydning de tillegger lesing av skjønnlitteratur og hvordan de har arbeidet med lesing i grunnskole og lærerutdanning. Formålet med studien er å undersøke om og hvordan lesing kan sette langvarige spor. Hovedproblemstillingen er dermed: Hvordan oppfatter tre lærerutdannere at lesing kan sette langvarige spor? Oppgavens problemstilling besvares gjennom to forskningsspørsmål:
1. Hvordan konstruerer et utvalg på tre lærerutdanneres seg selv som lesere, med vekt på spørsmål om skjønnlitteratur kan påvirke og endre liv, og i tilfelle hvordan skaper man de langvarige leseropplevelsene?
2. Hvordan konstruerer de i samme perspektiv den profesjonelle lesingen i grunnskole og lærerutdanning?
I datamateriale finner jeg eksempler på informantenes historier om fortid, nåtid og fremtid, samt egne refleksjoner over seg selv som lesere i de ulike fasene. Gjennomgående i alle intervjuene er informantenes tro på verdien av å lese skjønnlitterære bøker og fortellinger. For å skape gode lesere og langvarige leseopplevelser er mine informanter unisone i sine svar– gjentatt lesing og opplevelse av skjønnlitteratur, estetiske arbeidsformer og tolkningsfellesskap er det som skal til. Man må variere metoder, bruke tid og strebe etter å finne bøker som er tilpasset målgruppen. Informantene har selv mange gode litteraturopplevelser som de betegner som langvarige og som de bærer med seg den dag i dag, samtlige ønsker dette for sine elever og studenter. Informantene er bekymret for at boklesing minker, at færre identifiserer seg som lesere og trekker frem flere utfordringer dagens skole står ovenfor. Funnene som kommer frem av datamaterialet kan gi elever, lærere og studenter innsikter om oppfatning og utøvelse av litteraturundervisning.
The topic of this thesis is what opportunities lie in reading fiction, as well as what challenges reading and literary didactics face. I am interviewing a selection of three teacher educators to gain insight into the importance they attach to reading fiction and how they have worked with reading in primary school and teacher training. The purpose of the study is to investigate whether and how reading can leave long-lasting traces. The main problem is: How do three teacher educators perceive that reading can leave lasting traces? The thesis's problem is answered through two research questions:
1. How do a sample of three teacher educators construct themselves as readers, with an emphasis on questions of whether fiction can influence and change lives, and if so, how do you create the long-lasting reading experiences?
2. How do they construct the professional reading in primary school and teacher training in the same perspective?
I find examples of the informant's stories about the past, present and future, as well as their own reflections on themselves as readers in the various phases. Consistent in all the interviews is the informants' belief in the value of reading fictional books and stories. To create good readers and long-lasting reading experiences, my informants are in unison in their answers – repeated reading and experience of fiction, aesthetic forms of work and a community of interpretation is what is needed. You should vary methods, spend time and strive to find books that are adapted to the target group. The informants themselves have many good literary experiences which they describe as long-lasting and which they carry with them to this day, all of them want this for their pupils and students. The informants are concerned that book reading is decreasing, that fewer people identify as readers and highlight several challenges that today's schools face. The findings that emerge from the data material can give pupils, teachers and students insights into the perception and practice of literature teaching. | en_US |
