| dc.description.abstract | Formålet med masteroppgaven er å undersøke hva samfunnsfaglærere legger til grunn når de setter standpunktkarakterer og tanker de har om karakterenes funksjon i skolen. Oppgaven innleder således med å presentere følgende problemstilling: Hvilke erfaringer og refleksjoner, gjør samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet seg rundt praktiseringen av summativ vurdering? Deretter blir det gjort begrepsavklaringer av hva som ligger i summativ og formativ vurdering. Videre blir det presentert diverse skoleforskning der vurdering er tema. Oppgavens teoretiske rammeverk består hovedsakelig av casestudier gjort på skoler. Denne skoleforskningen viser blant annet at lærere overvurderer sin egen vurderingskompetanse og at karakterene spiller en spesielt viktig rolle i Oslo-skolen. Direktivene lærerne skal forholde seg til når de setter standpunktkarakterer, det vil si fagfornyelsen og opplæringslova, blir også belyst. Studiens empiri består av kvalitative intervjuer av samfunnsfaglærere i form av semistrukturerte intervjuer. Informantene i studien ble kontaktet gjennom eget nettverk. I intervjuene fremkommer det at lærernes sluttvurdering i samfunnsfag bygger på kompetanser som lærerne selv anser som viktige i faget – i stedet for å vurdere elevene basert på kompetansemålene i sin helhet. Det etterspørres også tydeligere føringer for hva som skal legges til grunn i sluttvurderingen. I tillegg kommer det frem at karakterer gjør det enklere for lærerne å bedrive god klasseledelse. Det kommer også frem at det er et spenningsforhold mellom lærerens autonomi i vurderingsarbeidet, og forskriftene læreren skal vurdere elevene på. Det viser seg at vurderingskriterier brukes svært hyppig i den norske skolen, noe som støttes av forskning. Hovedkonklusjonen i oppgaven er dog at lærere trenger å styrke sin kompetanse i karaktersetting og at fagfornyelsen bør ha klarere direktiver for hvordan en skal vurdere elever.
The purpose of the master's thesis is to investigate what social studies teachers use as a basis for setting grades and their thoughts on the function of grades in schools. The thesis thus begins by presenting the following research question: What experiences and reflections do secondary school social studies teachers have about the practice of summative assessment? The paper then clarifies what is meant by summative and formative assessment. Furthermore, various school research on assessment is presented. The theoretical framework of the paper consists mainly of case studies from schools. This school research shows, among other things, that teachers overestimate their own assessment competence and that grades play a particularly important role in schools located in Oslo. The directives that teachers must follow when setting grades, meaning Fagfornyelsen and Opplæringslova, are also presented. The study's empirical data consists of qualitative interviews with social studies teachers in the form of semi-structured interviews. The informants in the study were contacted through their own networks. The interviews reveal that the teachers' final assessment in social studies is based on competencies that the teachers themselves consider important in the subject - instead of assessing the pupils based on the competence objectives. There is also a demand for clearer guidelines for what should be used as a basis for the final assessment. In addition, it is stated that grades make it easier for teachers to provide good classroom management. It also emerges that there is a tension between the teacher's autonomy in assessment work and the regulations on which the teacher must assess pupils. It turns out that assessment criteria are used very frequently in Norwegian schools, which is supported by research. However, the main conclusion is that teachers need to strengthen their competence in grading and that Fagfornyelsen should have clearer directives on how to assess students. | en_US |
