| dc.description.abstract | Å hjelpe elever til å utvikle forståelse for form er en sentral del av kunst- og håndverksfaget og som har relevans på tvers av estetiske uttrykksmåter. Veiledning er konkret måte lærere kan bidra til å øke elevers formforståelse på. I så fall er det viktig at læreren ser på veiledningen som en dialogisk prosess. På denne måten kan også læreren reflektere over egen praksis og utvikle sine fagkunnskaper gjennom dialogen med eleven. Selv med et lite datagrunnlag, tyder funnene i denne masteroppgaven på at det som fungerer best i praksis når en lærer veileder en elev er at 1) læreren utviser et eget faglige engasjement; at 2) veiledning må underbygges gjennom modellering og konkrete eksempler; 3) at elevene yter bedre når de er bevisste egne valg og reflekter rundt dem; at 4) refleksjon forutsetter at man fanger elevenes oppmerksomhet med relevante oppgaver som økte deres estetiske forståelse; og 5) at elevene fikk muligheten til å gjøre slike praktiske og relevante oppgaver samtidig som de fikk jobbet med andre prosjekter. Funnene tyder også på at lærere opplever at de samme rammefaktorene – lite tid, dårlig økonomi, mange elever med ulike forutsetninger – gjorde veiledningsarbeidet vanskeligere. Det var imidlertid konkrete og relativt enkle måter å imøtekomme disse utfordringene på. Læreren kan planlegge videre veiledning basert på hva som observeres i timen så lenge det føres en slags oversikt. Læreren kan også skape et rom hvor elevene føler seg såpass trygge at de finner en indre motivasjon til å arbeide med kreative prosesser og reflektere over hvilke valg de kan ta for å fremheve eller dempe bestemte estetiske uttrykk og kvaliteter.
Helping students develop an understanding of form is a central aspect of the arts and crafts subject and has relevance across aesthetic expressions. Guidance is a concrete way in which teachers can contribute to enhancing students' form understanding. For us as teachers must become more aware of the aesthetic qualities of the creative choices we make when creating artwork or crafts. This helps to objectify assessments in a subject that many perceive as highly subjective. Even with limited data, the findings in this master's thesis suggest that what works best in practice when a teacher guides a student is when the teacher demonstrates their own professional commitment, as it tends to have a positive influence the students. Furthermore, verbal communication must be supported through modeling. Next, the students produced higher-quality artwork when they reflected on the creative choices they made and why they made them. Additionally, reflection required capturing the students’ attention through practical and concrete tasks that enhanced their aesthetic understanding. Finally, the students needed the opportunity to engage in such concrete tasks while they simultaneously had the opportunity to on a larger piece of work over time. The findings also suggest that teachers experience that the same contextual factors – limited time, poor funding, and students from different backgrounds – make the guidance work more challenging. However, there were specific and relatively simple ways to address these challenges. The teacher can plan further guidance based on observations in the class if some form of overview is maintained. The teacher can also create a space where students feel secure enough to develop intrinsic motivation to work with creative processes and reflect on the choices they can make to highlight or diminish specific aesthetic expressions and qualities. | en_US |
