| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å få et innblikk i hvordan lærere erfarer sensitive tema i samfunnsfagundervisning og hvilke strategier de tar i bruk i håndtering av dette. Problemstillingens aktualitet sees i lys av rapporter om økende hatkriminalitet og ekstremisme, et stadig mer polariserende offentlig diskusjonsklima og en fremvekst av et fokus på politisk korrekthet. Vi ser om dette har noen overføringsverdi til klasserommet og hvordan arbeid i skolen kan både påvirkes av det offentlige debattklimaet, i lys av relevante teorier. For å svare på problemstillingen ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse bestående av to fokusgruppeintervju. Til sammen bestod utvalget av åtte samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet fra flere forskjellige steder i landet. Etter analyse av datamaterialet produsert i denne undersøkelsen kom vi frem til to hovedfunn: Alle lærerne opplever sensitive tema som krevende og strategier for håndtering viser seg på tre forskjellige nivå; i undervisning, i forkant av undervisning og gjennom eksterne ressurser og kolleger. Oppgaven belyser motsetningene som eksisterer i Opplæringsloven §9A og læreplanen for Kunnskapsløftet 2020, hva gjelder demokratiopplæring og kompetansemål i muntlige ferdigheter i samfunnsfag. Det beskrives et paradoks der man arbeider for å sikre trygge læringsmiljø for elevene, som ser ut til å gå på bekostning av elevenes trening i reell meningsbrytning i tema som oppleves som sensitive. Vår studie peker på at det synes å være et tydelig behov blant lærere for verktøy i håndtering av sensitive tema. Lærernes strategier har blitt sett i lys av ulike pedagogiske tilnærminger innenfor sensitive temaer. Samtidig diskuteres lærernes handlingsrom og hvilken effekt det har for lærernes mestringstro i møte med ubehag. Her påpekes ansvar i lærerutdanning, skolen som arbeidssted og på politisk plan.
The purpose of this master's thesis has been to gain insight into how teachers experience sensitive topics in social studies education and what strategies they use to handle them. The relevance of the research question is viewed in light of reports of increasing hate crimes and extremism, an increasingly polarizing public discussion climate, and the emergence of a focus on political correctness. We examine whether this has any transferability to the classroom and how work in schools can be influenced by the public debate climate, in light of relevant theories. In our attempt to answer the research question, a qualitative study consisting of two focus group interviews was conducted. In total, the sample consisted of eight social studies teachers at the junior high school level from several different locations in the country. After analyzing the data produced in this study, we arrived at two main findings: All teachers experience sensitive topics as challenging, and strategies for handling them are evident at three different levels: in teaching, in preparation for teaching, and through external resources and colleagues. The thesis highlights the contradictions that exist between Section 9A of the Education Act and the curriculum for “Kunnskapsløftet 2020”, regarding democracy education and competence goals in oral skills in social studies. It describes a paradox where one works to ensure safe learning environments for students, which appears to come at the expense of students' training in real dissent on topics that are perceived as sensitive. Our study suggests that there seems to be a clear need among teachers for tools in handling sensitive topics. The teachers' strategies have been viewed in light of various pedagogical approaches within sensitive topics. At the same time, the teachers' scope of action and its effect on their self-efficacy in dealing with discomfort are discussed. Responsibility is highlighted in teacher education, the school as a workplace, and at the political level. | en_US |
