| dc.description.abstract | Utforskning er noe som har fått en sentral plass i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I fagplanene for 1. – 10. trinn er verbet «utforske» det verbet som nevnes flest ganger. I Læreplanen for naturfag står det at eleven viser sin faglige kompetanse når de utforsker i undervisningen, og den summative vurderingen skal blant annet bunnes i kompetansen elevene har vist når de har arbeidet utforskende. Å utforske noe kan lære elevene mange ulike kompetanser og vi ønsket derfor å undersøke hvilke av disse kompetansene som danner grunnlaget for den summative vurderingen av elevene. Målet med denne studien er å undersøke hva et utvalg lærere inkluderer i vurderingen av elevenes læring gjennom utforskende arbeidsmåter. Dette gjør vi ved å legge frem hvordan lærerne forstår begrepet utforskende arbeidsmåter, hvilke kunnskaper og ferdigheter lærerne forteller elever kan lære ved bruk av utforskende arbeidsmåter, og hvilke kunnskaper og ferdigheter som vektlegges i vurderingen av elevene. I tillegg legger vi frem hvordan kommunikasjonstilnærmingene i klasserom med utforskende undervisning varierer ut fra hvilke kunnskaper og ferdigheter læreren ønsker at elevene skal lære. Studien har tre hovedfunn. Det første hovedfunnet er at våre lærere har en noe ulik forståelse av begrepet utforskende arbeidsmåter. Hovedskillet ligger i om de forstår utforskende arbeidsmåter mest som utforskende aktiviteter eller utforskende samtaler i undervisningen. Det andre hovedfunnet er at samtlige lærere uttrykker at elevene kan lære et bredt spekter av ulike kunnskaper og ferdigheter gjennom arbeid med utforskende arbeidsmåter, men det er kun et utvalg av disse kunnskapene og ferdighetene som inkluderes i vurderingen av elevens helhetlige kompetanse i temaet. Det tredje hovedfunnet er at lærerne forteller at de strategisk benytter ulike kommunikasjonstilnærminger i sin undervisning ut fra hvilke kunnskaper og ferdigheter de ønsker å utvikle hos elevene. Basert på deres akademiske bakgrunn, ser vi ingen betydelig sammenheng eller trender mellom lærernes forståelse av utforskende arbeidsmåter, hvilke kunnskaper og ferdigheter de forteller elevene kan lære gjennom å arbeide utforskende, hvilken kompetanse de vektlegger i vurderingen av elevene, og hvilke kommunikasjonstilnærminger de forteller de benytter i sin undervisning.
Learning through exploration has gained a central place in Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. The verb “explore” is the most frequently mentioned verb in the subject plans for grades 1 – 10 (Universitetet i Oslo, 2021). The Curriculum for Science states that students demonstrate their subject competence when they engage in inquiry-based learning. The summative assessment of the students shall be based, in part, on the competence they have demonstrated through inquiry-based learning. Engaging in inquiry-based learning can enable students to acquire a range of competencies (Kunnskapsdepartementet, 2019). Based in this, we wanted to investigate which competencies serve as the basis for the summative assessment of the students. The aim of this study is to investigate what a group of teachers include in the assessment of students engaged in inquiry-based learning. To answer the aim of the study we present how the teachers understand inquiry-based learning, which types of knowledge and skills they believe students can acquire through this type of learning, and which types of knowledge and skills are emphasized in the assessment of students. In addition, we discuss how teachers’ communicative approaches in classrooms with inquiry-based learning vary depending on the knowledge and skills they want students to develop. This is a qualitative study that uses semistructured interviews and non-participant observations as data collection methods. The informants consist of a criterion-based sample of three teachers in lower secondary school (grades 8-10) who have formal education in subjects of Natural Sciences. The study has three main findings. The first main finding is that our teachers have slightly different understandings of inquiry-based learning. The main difference lies in whether they view inquiry-based learning primarily as exploratory activities or as exploratory conversations in the classroom. The second main finding is that all teachers express that students can learn a wide range of knowledge and skills through inquiry-based learning, but only a selection of these are included in the assessment of the student’s overall competence in the subject. The third main finding is that teachers strategically use various communicative approaches in their teaching depending on the knowledge and skills they want students to develop. Only one of the teachers has formal training in inquiry-based learning through their education. Based on their academic background, we do not find any significant correlation or trends between the teachers’ understanding of inquiry-based learning, the knowledge and skills they believe students can acquire through inquiry-based learning, the competencies they emphasize in the assessment of students and the communicative approaches they use in their instruction. | en_US |
