| dc.description.abstract | Grunnskoleelever med annet morsmål enn norsk og samisk har med grunnlag i § 2-8 i opplæringslova rett til særskilt norskopplæring «til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen». Paragrafen legger også tydelige føringer for at elever skal kartlegges før det blir fattet vedtak om særskilt språkopplæring, samt underveis i opplæringen for elever med tilbud om slik opplæring. Det blir allikevel ikke presisert hva det vil si å ha tilstrekkeleg dugleik i norsk. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk, forsøker jeg dermed å finne ut hva det ifølge Udir vil si å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Jeg utfører en dokumentanalyse av verktøyet på et overordnet nivå, samt en kvalitativ innholdsanalyse av hvordan begrepet tilstrekkeleg dugleik blir fremhevet i kartleggingen av elevers ordforråd. Hovedfunnene i denne analysen viser at Udirs definisjon av det å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk innebærer at elevene både må ha god kjennskap til de systembaserte og bruksbaserte sidene ved det norske språket. I tillegg innebærer det at elevene ikke skal vurderes ut fra hvordan de presterer i forhold til sine norskspråklige medelever, men ut fra gitte kriterier for hva som kjennetegner god andrespråkslæring. For å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i norsk betyr dette blant annet at elevene må ha et godt utviklet skolespråk, har god kjennskap til de syntetiske sidene ved språket, samt at de viser høy grad av produktiv evne ved å delta aktivt i undervisningen. Ettersom Udir har et særlig ansvar for å forvalte opplæringslova, kan måten de definerer det å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk på legge sterke føringer for kartleggingspraksisen i skolen på landsbasis. Dette kan i sin tur være helt avgjørende for hvorvidt elever med norsk som andrespråk får den særskilte norskopplæringen de behøver og har rett til, noe som gjør disse funnene særlig interessante.
In accordance with § 2-8 of the Education Act, elementary school students with a mother tongue other than Norwegian or Sami have the right to special language education "until they have sufficient proficiency in Norwegian to follow the regular education in school." The section also provides clear guidelines that assessment should be carried out before any decision is made regarding special language education, as well as throughout the education process for students who are offered such education. However, it is not specified what it means to have sufficient proficiency in Norwegian. Through a qualitative content analysis of Udir's Assessment Tool in Basic Norwegian, I am attempting to ascertain what having sufficient skills in Norwegian means according to the Norwegian Directorate for Education and Training (Udir). I conduct a document analysis of the tool at a broad level before I delve deeper to examine how the concept of sufficient proficiency is emphasized in the assessment of students' vocabulary. The main findings of this analysis demonstrate that Udir's definition of sufficient language proficiency in Norwegian implies that the student has a solid understanding of both the system-oriented and usage-oriented aspects of the Norwegian language. Furthermore, it implies that the students are not evaluated based on how they perform in relation to their Norwegian-speaking peers, but rather based on established criteria for what constitutes good second language learning. In order to achieve sufficient proficiency in Norwegian, this entails, among other things, that students must have a well-developed academic language, possess a good understanding of the synthetic aspects of the language, as well as demonstrating a high degree of productive ability by actively participating in class. As Udir has a special responsibility for administering the Education Act, the way in which they define sufficient proficiency in Norwegian can strongly influence the assessment practices in schools nationwide. This, in turn, can be crucial in determining whether students with Norwegian as a second language receive the specialized Norwegian language education they need and are entitled to, which makes these findings particularly interesting. | en_US |
