På slakk line, eller da covid-19 kom til India

Abstract

Har norsk essayistikk blitt for snever, for apolitisk og for innadvendt? Bør essayet handle om den virkelige verden utenfor seg selv? I denne oppgaven utforsker jeg essayistikk i formidling av samfunnsaktuelle hendelser. På slakk line, eller da covid-19 kom til India inneholder seks essays. Alle handler om den virkelige verden. Om pandemi, politikk, og polarisering. Essayene er i hovedsak basert på skriftlige kilder, men inneholder også utdrag av samtaler med venner i India, som opplevde og overlevde pandemiens herjinger. Tre av essayene har preg av reportasjer, som inneholder rekonstruerte scener. Jeg drøfter sjangergrenser og ser nærmere på det litterære grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Min utforskning konkluderer med at essayet har kvaliteter som gjør at det egner seg godt i formidling av samfunnsaktuelle hendelser.

Has Norwegian essayistic writing become too narrow, too apolitical, and too introverted? Should the essay be concerned with the real world outside itself? In this thesis, I explore essayistic writing in the communication of current events in society. På slakk line, eller da covid-19 kom til India contains six essays. All are about the real world. About the pandemic, politics, and polarisation. The essays are mainly based on written sources but also contain excerpts from conversations with friends in India, who experienced and survived the ravages of the pandemic. Three of the essays have the feel of reportage, containing reconstructed scenes. I discuss genre boundaries and take a closer look at the literary boundary between non-fiction and fiction. My exploration concludes that the essay has qualities that make it well-suited for communicating current events in society.