The purpose of Education? Exploring the contradiction of inclusion through attainment grouping in Norwegian mathematics teaching

Abstract

The Norwegian education system has deep roots in humanist traditions in which the purpose of education is enable all students to develop the knowledge, skills and attitudes they need to participate in a democratic society. As such, it emphasises inclusive mainstream schooling in which teaching in whole class mixed groups is a central tenet. This practice is protected by the law, which stipulates that students should ‘not normally’ be organised in groups according to gender, ethnicity or ability. These traditions are also visible in the policy of Tilpasset opplæring (TPO) – formally translated in curriculum documents as differentiated instruction – which recognises the right to equal opportunities for learning and development through variations and adaptations which suit students’ needs. It is the individual teacher’s responsibility to use their professional judgement to facilitate TPO in the classroom. However, in apparent contradiction to these strong statements in Norwegian educational ideology, and despite international evidence which casts doubt on its usefulness, a significant number of Norwegian schools have introduced attainment grouping as a means of organising TPO, particularly in mathematics. This shift appears to be largely driven by concerns over Norway’s underperformance in international tests: grouping is seen as a means of raising students’ marks in general, and is argued to benefit under-performing higher attainers in particular. This new focus on performance over and above an emphasis on developing the whole child has thus become influential in narrowing interpretations of TPO. Recognising the impact of a new emphasis on performativity in Norwegian schooling, this thesis uses classroom observation and interview to explore the practices and reflections of three mathematics teachers at a school where attainment grouping has been introduced. Using Gee’s theory of language-in-use and “big D” Discourse (Gee, 2014) to support analysis of each teacher’s narrative of self, it addresses three research questions focusing on their enactment of mathematics teaching in attainment groups, the ways in which they explain and theorise their practice and the role of policy, social and cultural discourses in their enactment. Situatedness is important in Gee’s theory, offering a lens for exploring the role of the local school culture in addition to the broader Norwegian education culture of inclusive teaching and its policy of TPO for all students. As a critical discourse analysis, it also enables a broader view into the role of social forces and power in a world where there are contested ideas about what mathematics teaching should look like. Contrasting the three teachers’ Discourses of being a mathematics teacher, the thesis reveals the particular role of care in their enactments, highlighting how traditional Norwegian humanistic values of care of the whole child interact with a culture of performativity.

Det norske utdanningssystemet er sterkt forankret i humanistisk tradisjon der formålet med opplæringen er å legge til rette for elevenes læring og utvikling av kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å ta del i et demokratisk samfunn. Et sentralt prinsipp i norsk skole er inkluderende undervisning i sammenholdte klasser. Dette er også regulert gjennom norsk lov, som sier at elever «til vanlig» ikke skal organiseres i grupper etter kjønn, etnisitet eller faglig nivå. Inkluderende undervisning kommer også til syne gjennom prinsippet om Tilpasset opplæring som anerkjenner alle elevers rett til likeverdige mulighetertil læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Det er den enkelte lærers ansvar å tilrettelegge for Tilpasset opplæring i klasserommet for å møte elevenes ulike behov. Til tross for Norges lange tradisjon med tydelige verdier om inkluderende opplæring, har nivådelt undervisning blitt en stadig mer utbredt måte å organisere undervisningen på, spesielt i matematikk. Dette skjer til tross for internasjonal forskning som stiller seg kritisk til nivådelt undervisning. Nivågruppering i matematikk kan ses i sammenheng med en økt bekymring for Norges prestasjoner på internasjonale undersøkelser som PISA og TIMMS. Undervisning i nivådelte grupper har blitt foreslått som et tiltak for å forbedre elevers resultater, og spesielt resultatene til høyt-presterende elever. Fokus på elevprestasjoner, framfor vekt på utvikling av hele barnet, har bidratt til en smalere forståelse av begrepet Tilpasset opplæring. Denne studien tar utgangspunkt i det økte fokus på elevers prestasjoner, og mer bruk av nivådeling i matematikkundervisningen. Gjennom klasseromsobservasjon og intervju av tre matematikklærere som jobber ved en skole der matematikkundervisningen er organisert i nivådelte grupper, studeres lærernes undervisningspraksis og deres refleksjoner rundt egen praksis, sett ut ifra konteksten de står i. Forankret i Gees (2014) teori om «language-in-use» og «big D Discourse» presenteres tre ulike, men sammenkoblede problemstillinger som fokuserer på lærernes undervisningspraksis i nivådelte grupper, hvordan lærerne forklarer og teoretiserer sin undervisningspraksis, og hvilken rolle politiske, sosiale og kulturelle diskurser betyr for lærernes undervisningspraksis. «Situatedness», eller kontekstualisering står sentralt i Gees teori. Dette gir et viktig perspektiv til å se lærerne i konteksten av den lokale skolekulturen, men også den bredere konteksten av norsk utdanningskultur med inkluderende undervisning og Tilpasset opplæring for alle elever. Gjennom kritisk diskursanalyse åpnes det også for et bredere perspektiv som inkluderer betydningen av sosiale krefter og maktforhold og hvordan dette påvirker læreres matematikkundervisning. Analysen av de tre lærernes undervisningspraksis og teoretisering, «Enactment of Discourses», avdekker betydningen av omsorg i lærernes undervisningspraksis. Det kommer fram hvordan tradisjonelle norske humanistiske verdier som omsorg for hele barnet har en spesiell rolle, men også hvordan dette veves inn i en kultur preget av elevprestasjoner og fokus på resultater.