| dc.description.abstract | 12. mars 2020 annonserte regjeringen de første tiltakene i bekjempelsen av Korona-viruset. Universiteter og Høgskoler måtte praktisere undervisning uten fysisk oppmøte. Studiene ble derfor heldigitalisert, og studentene fikk en ny studiehverdag, med undervisning på kun digitale plattformer. Videokonferanserom, med synkron overføring av lyd og bilde ble en stor del av hverdagen til studentene. Denne studien ser på hvilke faktorer studentene opplever at bidrar til selvregulering og motivasjon på to ulike digitale plattformer. Den ene plattformen er videokonferanserommet Zoom, og den andre plattformen er en 3D-basert virtuell verden. Studien ser også på hvordan de fremkommende ulike faktorene bidrar til selvregulering og motivasjon. Det empiriske materialet som ligger til grunn, ble samlet inn gjennom observasjon og kvalitativt forskningsintervju. Disse metodene brukes for å svare på hovedproblemstilling og delproblemstillinger. Det benyttes teoretiske perspektiver i oppgaven som omhandler selvregulering og motivasjon. Analysen viser at det er en rekke faktorer som bidrar til studentenes selvregulering og motivasjon. Faktorene er både ytre faktorer, som for eksempel læringsbetingelsene og indre prosesser og indre faktorer som studentenes selvkontroll konsentrasjon. De to digitale arenaene har også egenskaper og funksjoner som gir ulike muligheter og begrensinger til å støtte opp om selvregulering og motivasjon. Videokonferanserommet Zoom tilbyr blant annet kamerafunksjon og mulighet til å lese ikke-verbal kommunikasjon. Den 3D-baserte virtuelle verdenen Open Simulator tilbyr interaktivitet, samskaping og opplevelse av mindre eksponering for studenten, i form av en avatar. Begge arenaene har ulike faktorer som bidrar til studentenes opplevelse av selvregulering og motivasjon, samtidig opplever samtlige studenter en følelse av tap ved og ikke ha mulighet til å møtes fysisk i forelesningssal. | en_US |
