Tillitsbasert økonomistyring i osloskolen: hvordan tillitsbasert styring og ledelse utarter seg i praksis

Abstract

Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) påvirker økonomistyring i offentlig sektor, med skolesektoren i Oslo kommune som caseobjekt. Det er gjennomført dybdeintervju med syv administrative medarbeidere og ledere i utvalgte skoler og ledelsen i Utdanningsetaten. Det er blitt gjort rede for hvordan det jobbes med TBSL i skolesektoren og om eventuelt hvordan mål- og resultatstyring og rapporteringspraksis har endret seg økonomistyringen i skolesektoren.

Funnene fra analysen viser at det ikke er store forskjeller i hvordan en jobber med TBSL i økonomistyringen i skolene, etter at tillit ble vedtatt som det bærende prinsippet for styring og ledelse i kommunen i 2017. Informantene rapporterer lite endring i finansiell rapportering og i strategi og planarbeid, som kan spores til bevisst bruk av TBSL. Likevel er det mye tillit gjennom hele styringskjeden til skolesektoren. Bevissthet rundt TBSL er ofte mer grunnet enkeltledere, enn en systematisk endring i styrings- og ledelsesformer de siste årene.

I plan- og strategiarbeid på enkeltskolene virker det som om administrative («merkantile») ledere er lite integrert i ledergruppene ved enkelte av skolene. Et mulig tiltak er å inkludere administrative ledere i ledergruppene på skolene. Dette kan tenkes å styrke ledergruppenes beslutningsgrunnlag, fordi administrative leder har god oversikt over økonomistyringen og støttefunksjoner ved skolene. Dette kan også bidra til å sikre at merkantile prioriteringer får mer plass i skolenes høyeste styringsorgan.

Det har vært en endring i organisering og samhandling mellom skolene de siste årene, der det tilrettelegges for en større grad av nettverkssamarbeid mellom administrative ledere. Det er for tidlig i arbeidet til å kunne konkludere klare virkninger av denne satsningen, men informantene er positive til dette samarbeidet.

På grunn av få informanter og få studerte skoler er ikke dette å regne som en representativ studie. Funnene fra denne studien bør derfor leses som en pekepinn på mulige faktorer på hvordan TBSL påvirker økonomistyring i skolene. Denne studien kan derfor ses på som en forløper for videre forskning på feltet. Studier med flere informanter og andre typer datakilder bør gjennomføres for å se om disse funnene er dekkende for økonomistyring og rapportering allment i skolene.