Utvikling og validering av et måleverktøy for kultursensitiv interaktiv ernæringsfremmende allmenndannelse
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3087647Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Flere kosthold- og helseutfordringer er fremtredende blant innvandrergrupper i
Norge. Samtidig virker kultursensitiv ernæringskommunikasjonen fraværende i
helsetjenesten. Dermed er det behov for kultursensitiv interaktiv ernæringsfremmende
allmenndannelse (KS-IntErnAll), kunnskap om og ferdigheter i, samt interesse og motivasjon
for kultursensitiv ernæringskommunikasjon, hos helse- og ernæringsprofesjoner. Instrumenter
som kartlegger og vurderer denne egenskapen hos helse- og ernæringsprofesjoner er
manglende.
Hensikt: Å utvikle og validere et måleverktøy for KS-IntErnAll som kan benyttes på tvers av
helseprofesjoner.
Metode: Basert på teori om kultursensitivitet ble det utarbeidet et måleinstrument for KS-
IntErnAll med 31 testledd fordelt på konstruktene kultursensitiv kompetanse (KSK) og
kultursensitive holdninger (KSH). KSK ble operasjonalisert gjennom sub-skalaene kunnskap
og ferdigheter, mens KSH ble operasjonalisert gjennom interesse og motivasjon. Under
utviklingen undergikk skalaene en fagfellevurdering, fokusgruppe og pre-pilot.
Studiepopulasjonen var praktiserende ernæringsspesialister og helsesøstre. Studien omfattet
opprinnelig kun ernæringsspesialister, men grunnet nylig politisk satsing på kultursensitivitet
i helsetjenesten ble helsesøstre også inkludert. Dermed ble testleddene revurdert med tanke på
mulig DIF relatert til profesjon, og hypoteser for dette ble formulert og testet. Basert på dette
ble en 8-testledd KSK-skala og en 6-testledd KSH-skala valgt som et mål på KS-IntErnAll.
Spørreskjemaet ble administrert elektronisk. Totalt 420 yrkesaktive ES og HS svarte.
Instrumentet ble validert via Rasch-analyse i RUMM2030.
Resultater: Flere av hypotesene om DIF ble bekreftet. Både KSK- og KSH-skalaen har lokalt
uavhengige testledd med tilstrekkelig individuell tilpasning til Rasch-modellen, ordnete
svarkategorier og tilfredsstillende reliabilitet. Tre testledd viste imidlertid uforventet uniform
DIF for profesjon. Skalaene har begge noe flerdimensjonalitet, men det var bare nødvendig å
ta hensyn til flerdimensjonalitet i KSK-skalaen. KSK-skalaen har god targeting, mens
targeting kan forbedres ved KSH-skalaen.
Konklusjon: Instrumentet for KS-IntErnAll utviklet i denne studien kan benyttes for å
kartlegge kompetanse i og holdninger om kultursensitiv ernæringsinteraksjon hos
helseprofesjoner. Dette har implikasjoner for utdanning og opplæring i helse- og
ernæringskommunikasjon. Videre forskning bør fokusere på ytterligere validering av
instrumentet i ulike profesjoner.