Ytre sjokk og indre kraft - om kunstledelse i krisetid
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3086536Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven ønsker å bidra til en større forståelse av kunstledelse. Kunstledelse er en særegen form for ledelse som preges av å måtte håndtere en rekke paradokser mellom kunstens kreativitet, kaos og frihet på den ene siden, og kunstorganisasjonens struktur, styring og økonomiske rammer på den andre. Utgangspunktet for studien er koronapandemiens inngripen i og konsekvenser for kunst- og kultursektoren. Studien er avgrenset til fenomenet kunstledelse i krisetid og målet er å gi en ny innsikt til fenomenet ved å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan blir kunstledelse påvirket av krise?
Oppgaven tar utgangspunkt i førstepersonsperspektivet til kunstlederen. Det empiriske materialet i denne studien er kvalitative dybdeintervjuer med syv kunstledere fra musikk- og scenekunstinstitusjoner i Oslo. I analysen kommer vi frem til fire overordnede tema: Kreativ kraft – drivet til å skape og/eller virke selv under strenge restriksjoner, den kunstneriske kriselederen – hvordan krise blir håndtert med både omsorg og autoritet, indre og ytre fiende – hvordan pandemien opplevdes som samlende, mens kulturstreiken som en annen krise opplevdes som splittende, og legitimitet på prøve – dualiteten i hvordan kulturlivet både ble ivaretatt og nedprioritert under pandemien.
Studien viser hvordan krisen forsterker de mellommenneskelige lederrollene. Vi viser hvordan pandemien utløser kreativ skaperkraft og virketrang, og at bruddet med normaliteten ser ut til å trigge kunstlederne fremfor en resignasjon. Vi ser hvordan krisens innhold er avgjørende for kunstlederens motivasjon og kreativitet, siden streiken har en tappende påvirkning. Vi vurderer at autoritet er viktig for krisetiden spesielt, og kunstledelse generelt, og at omsorgsfull ledelse kan være en autoritetsfaktor i kriser. Vi påpeker også hvordan kriser utfordrer kunstlederen til å reflektere over virksomhetens legitime plass og eksistens i samfunnet. Avslutningsvis lanserer vi to nye paradokser og en bearbeidet modell for kunstledelse på bakgrunn av våre funn og drøftinger.