Rus i arbeidslivet - en studie fra et lederperspektiv
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3086125Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om hvordan ledere opplever det er å ha ansatte med et mulig rusproblem, og hvordan de håndterer oppfølgingsarbeidet. Rusavhengighet forstås i dag ut ifra en biopsykososial modell, hvor biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold inkluderes i forståelsen av utviklingen og opprettholdelsen av lidelsen. Rusavhengighet er med andre ord ganske komplekst og sammensatt.
Jeg har dybdeintervjuet 9 ledere og forsøkt å se på hvordan deres holdninger og lederstil påvirker prosessen i lys av relevant styrings- og ledelsesteori. Jeg har også sett på hvordan de opplever rutinene for arbeidet, og hvilken rolle kulturen på arbeidsplassen spiller.
Studien viser at fravær av myk ledelse fremsto skadelig for oppfølgingsarbeidet. Både lederstil og holdninger til rus ser ut til å ha betydning for oppfølgingsarbeidet. Manglende forståelse av kompleksiteten ved et rusproblem ser særlig ut til å påvirke prosessen negativt. Ensidig transaksjonsledelse kommer til kort i dette arbeidet, men det var heller ikke alltid nok å benytte transformasjonsledelse. Noen ganger var den ansattes svake sider som kom mer til uttrykk ved rusfrihet. Dette skyldes trolig at rusen var en sekundærlidelse, og at underliggende psykisk lidelse ble mer synlig ved rusfrihet.
Studien avdekker at lederne opplevde oppfølgingsarbeidet som svært krevende, til tross for gode rutiner på arbeidsplassen. Det ser ut til at de har vansker med å bli gode i dette arbeidet, da hver enkelt har få saker. Videre ser det ut som at rus i for liten grad har vært tema på arbeidsplassen, men dette ser også ut til å gjelde andre vanskelige tema som krysser over i den private sfæren. Tabuer i kulturen ser ut til å fremme skamfølelse både hos ledere og ansatte. Kulturen påvirkes ikke nødvendigvis av et rusproblem, men skammen påvirker kulturen negativt.
Det var også flere eksempler på at nærmeste leder ikke klarte å kommen noen vei med den ansatte. Disse funnene peker i retning av at oppfølgingsarbeidet ikke nødvendigvis bør ligge til nærmeste leder, og taler for en mer fleksibel ordning.