| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å belyse om arbeidsinkluderingsbedriftene (AI-bedriftene) har klart å endre sin kompetansestrategi sett i lys av konkurranseutsetting av tiltak og NAV sine endrede krav til forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Da St. prp 39 L (2014) trådte i kraft, ble anskaffelse av flere arbeidsmarkedstiltak lagt ut på offentlige anbud og ikke lenger anskaffet via ordningen med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.
Etter anbudsutsettingen i 2015/2016 har konkurransen mellom forhåndsgodkjente tiltaksarrangører blitt hardere og inntektene redusert ved at tiltaksplasser har blitt borte. AI-bedriftene har måttet levere bedre på kvalitet og resultatoppnåelse. I tillegg har kravet om økt kompetanse blitt et mye tydeligere krav fra NAV.
Problemstilling i oppgaven er: Hvordan har økt konkurranse og krav påvirket kompetansestrategien til arbeidsinkluderingsbransjen, og har dette medført til økt endringskapasitet og endrede resultater?
Gjennom bruk av kvalitativ metode og semistrukturert intervju forsøker denne studien å skaffe til veie ny kunnskap om hvordan arbeidsinkluderingsbransjen kan lykkes med å legge opp en god kompetansestrategi, samtidig som bedriftene skal håndtere økte krav og konkurranse. I tillegg vil studien også se på om dette har medført en bedret endringskapasitet og resultatoppnåelse. Åtte informanter (som har vært ledere i AI-bedriftene) ble rekruttert inn og intervjuet.
Studien viser at AI-bedriftene etter anbudsutsettingen i 2015/2016 har endret fokus på kompetanse. Alle har i hovedsak fått høynet sin formalkompetanse i (bachelor/masternivå) i organisasjonen. AI-bedriftene har blitt flinkere til å legge en bedre strategi for hva organisasjonen trenger av kompetanse nå og i fremtiden. I tillegg har de jobbet med organisasjonskultur og involvering av ansatte i mye større grad enn tidligere. Dette har resultert i økt endringskapasitet og resultatoppnåelse for de aller fleste av AI-bedriftene – sett i lys av ståstedet de hadde da kravene fra NAV kom. | en_US |
