| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i at ungdom i Norge i liten grad ser på seg selv som lesende på fritiden, er problemstillingen i denne masteroppgaven: «Hvordan forholder ungdom seg til medieinnhold på TikTok?» Ettersom bruken av sosiale medier øker og utviklingen av kritisk lesing ikke er åpenbar, blir det viktigere å forstå om andre typer literacies utvikles og brukes på plattformer som TikTok, mer spesifikt social media literacy. Målet med denne studien er derfor å se på hvordan ungdom forholder seg til ulike typer medieinnhold på TikTok, og hvilke aktiviteter og kompetanser de forbinder med å være der. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte individuelle forskningsintervjuer som metode for datainnsamling. Vi bruker både en induktiv og en deduktiv tilnærming i analysen og diskusjonen. Det analytiske rammeverket består av teorier om literacy, med særlig vekt på social media literacy. Et konseptuelt rammeverk for sosial mediekunnskap står sentralt, sammen med definisjoner av andre typer leseferdighet, og prinsipper for utdanning som omtalt i den generelle delen av læreplanen, LK20. Vi ser at ungdom kan innta en kritisk holdning til innholdet de møter. De er også klar over hva de gjør på TikTok, og de skiller denne plattformen fra andre sosiale medier som de bruker, som Snapchat og Instagram. Til sammen viser funnene at komplementære former for literacy dannes til tross for en opplevd mangel på lesing utenfor skolen.
Starting from the fact that young people in Norway see themselves as reading in their spare time to a small extent, the problem statement in this master's thesis is: "How do young people relate to media content on TikTok?". As the use of social media increases and competencies in literacy gained from reading is not apparent, it becomes more important to understand whether other types of literacy are being developed and utilized on platforms such as TikTok, more specifically social media literacy. The objective of this study is therefore to look at how young people relate to different types of media content on TikTok, and which activities and competencies they associate with being there. The study uses a qualitative research design with semi-structured individual research interviews as the method for data collection. We utilize both an inductive and a deductive approach in the analysis and discussion. The analytical framework consists of theories about literacy, with particular emphasis on social media literacy. A conceptual framework for social media literacy is central, together with definitions of other types of literacy, and principles for education as discussed in the general part of the curriculum, LK20. We observe that young people can adopt a critical attitude toward the content they encounter. They are also aware of what they are doing on TikTok, and they distinguish this platform from other social media that they use, such as Snapchat and Instagram. Together, the findings show that complementary forms of critical literacy are formed despite a perceived lack of reading outside the school. | en_US |
