Internasjonal utveksling i Afrika - sykepleierstudenters erfaringer etter hjemkomst

Abstract

Bakgrunn: Studentmobilitet og internasjonalt samarbeid er forutsetninger for å utdanne ansvarlige og engasjerte sykepleiere i det internasjonale samfunnet. Nasjonale føringer har som mål at 50 prosent av alle studenter skal ha et utvekslingsopphold i utlandet i løpet av utdanningen. Med økt studentmobilitet i høyere utdanning er det behov for mer oppmerksomhet på overgangen fra studieoppholdet i utlandet til hjemkomsten og den påfølgende tiden.

Hensikt: Studien hadde til hensikt å få økt kunnskap om sykepleierstudenters erfaringer etter hjemkomst fra praksisopphold i det sørlige Afrika.

Metode: Studien har et kvalitativt eksplorativt design. Vi gjennomførte flerstegsfokusgruppeintervjuer over et halvt år med ti studenter ved det første intervjuet, åtte ved det andre og fem ved det tredje intervjuet. Refleksjonsnotater og en sluttrapport fra studentenes utenlandsopphold inngår i datamaterialet. Analysen ble gjennomført basert på Malteruds systematiske tekstkondensering.

Resultat: Sykepleierstudentene beskrev tiden etter hjemkomsten med en følelse av tomhet – en opplevelse av å være alene med sine erfaringer fra sykehuspraksis i utlandet, både emosjonelt og moralsk. Savnet av fellesskapet med medstudenter fra utenlandsoppholdet ble tydelig i denne tiden. Selvtilliten og tryggheten som fagperson ble styrket. I tillegg utviklet de kultursensitivitet og bevissthet om betydningen av den i en flerkulturell kontekst.

Konklusjon: Studien bidrar til styrket kunnskap om sykepleierstudenters erfaringer etter hjemkomst fra utveksling. Studentene beskrev at de følte seg alene med sterke opplevelser og savn av medstudenter å dele erfaringer med. Det viser et behov for å forbedre og tilrettelegge for et strukturert oppfølgende tilbud etter hjemkomsten som kan bidra til å bearbeide og anerkjenne nyervervede erfaringer. Studenters erfaringer fra utveksling med vektlegging på tiden etter hjemkomsten trengs å utforskes ytterligere.