Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLøndal, Knut
dc.contributor.advisorSkagen, Kaare
dc.contributor.authorWinje, Øystein
dc.date.accessioned2023-03-27T13:54:34Z
dc.date.available2023-03-27T13:54:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-8364-451-7
dc.identifier.isbn978-8364-483-8
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.issn2535-5414
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3060601
dc.description.abstractIn this article-based thesis I investigate how deep learning is understood in educational research, and how uteskole [outdoor school] can be practised to facilitate deep learning processes. These main research questions are operationalised into five research sub-questions: 1. How is deep learning conceptualised and defined in previous research on primary and secondary education? 2. How can the conceptualisations of deep learning be understood within an experiential education framework? 3. What are teachers’ intentions in practising regular uteskole? 4. What activities and strategies do teachers utilise when practising uteskole? 5. How do primary school pupils experience regular uteskole and how is deep learning reflected in these experiences? The ambition is firstly to gain an overview of how deep learning is conceptualised in previous research in primary and secondary education through a systematic mapping review of deep learning and adapt these concepts to an experiential education framework. Secondly, I explore teachers’ intentions and practise and pupils’ experiences of regular uteskole through a threemonth fieldwork with participatory observation and qualitative interviews with teachers and pupils at two Norwegian primary schools. As a theoretical perspective I utilise an experiential education framework, based on John Dewey’s educational philosophy, Arne Jordet’s didactic model of uteskole, and Robbie Nicol’s model of knowing, in the analyses of this empirical material. In article 1 we find that there are two main conceptualisations of deep learning defined in previous research in primary and secondary education: meaningful learning and transfer of learning, and that both concepts focus on cognitive aspects of learning. Furthermore, we find that deep learning has been investigated worldwide, in the school subjects of languages, mathematics and science, often in combination, and with informants in the age range of 13-16 years. We argue that the emphasis on cognitive aspects is not sufficient if it is going to account for pupils learning in all subjects and learning contexts in primary and secondary education and suggest that future studies of deep learning should take both embodied, affective, social and cognitive aspects into account. Furthermore, we suggest that future studies should investigate deep learning in a broader array of school subjects and in the lower age ranges of compulsory education. In article 2 we find that the teachers’ intentions for uteskole are to facilitate first-hand experiences outdoors for their pupils and that they teach and organise uteskole in two distinct ways: 1) friluftsliv activities [outdoor living activities] and 2) theoretical learning activities. The connections between friluftsliv activities and theoretical learning activities are seldom emphasised, and the teachers rarely organise learning activities that entail pupils’ interacting with their surroundings in relation to other school subjects than physical education. Based on these findings, we discuss how the teachers’ intentions and practise can be understood through the Romantic and the Pragmatist perspectives of experiential education and the representational epistemology of traditional schooling. In article 3 we find that in uteskole the pupil’s experience: 1) movement in and across varied terrain, and 2) organised outdoor learning activities. We analyse these findings through Dewey’s notion of experience and Nicol’s multimodal model of knowing and argue that the learning activities related to the school subjects of science and physical education in uteskole may facilitate deep learning processes. We conclude that there is potential for facilitating deep learning in uteskole, but there should be an increased emphasis on establishing transaction and continuity and the incorporation of other subject themes by alternating between diverse contexts to allow for integration of a wider variety of subject themes. In the narrative (kappen) of this thesis, I elaborate on the rationale, the context, the theoretical perspective, and the methodology and methods of the research project. Furthermore, I elaborate on the results and findings in the three articles and discuss their contribution to the research project as a whole. Firstly, I discuss how the concepts of deep learning identified in article 1 can be adapted to an experiential education framework through pragmatist philosophy, in particular the ideas of Dewey. Secondly, I outline how these concepts can be operationalised in an uteskole context through Nicol’s model of knowing. Thirdly, I suggest that there is not one coherent practice of uteskole but at least three distinct practices: uteskole as friluftsliv, uteskole as indoor learning activities outdoors and uteskole as an integrated practice. Fourthly, I argue that uteskole as an integrated practise facilitates deep learning processes according to an experiential education framework. I denne artikkel-baserte avhandlingen undersøker jeg hvordan begrepet dybdelæring er forstått i tidligere forskning i barne-, ungdom-, og videregående skole, og hvordan uteskole kan praktiseres for å legge til rette for dybdelæringsprosesser. Disse hovedspørsmålene er operasjonalisert i fem underspørsmål: 1. Hvordan er dybdelæring konseptualisert og definert i tidligere forskning i barne-, ungdom- og videregående skole? 2. Hvordan kan konseptualiseringer av dybdelæring bli forstått innenfor erfaringsbasert utdanning? 3. Hva er lærerens intensjoner med regelmessig uteskole? 4. Hvilke aktiviteter og strategier tar lærere i bruk når de praktiserer regelmessig uteskole? 5. Hvilke erfaringer har elever med regelmessig uteskole og hvilke spor av dybdelæring reflekteres i disse erfaringene? Målet med dette prosjektet er, først å skaffe en oversikt over hvordan dybdelæring er konseptualisert i tidligere forskning i barne-, ungdom-, og videregående skole gjennom en systematisk kartleggingsstudie av begrepet dybdelæring og å tilpasse disse konseptualiseringene til et rammeverk for erfaringsbasert utdanning [experiential education]. Deretter, utforsker jeg læreres intensjoner og praksis, og elevers erfaringer med regelmessig uteskole gjennom et tremåneder langt feltarbeid med deltagende observasjon, etterfulgt av kvalitative intervju med lærere og elever ved to barneskoler i Norge. Studiens teoretiske perspektiv er fundert på et rammeverk for erfaringsbasert utdanning, basert på John Deweys utdanningsfilosofi, Arne Jordets didaktiske modell for uteskole og Robbie Nicols ‘fire former for kunnen’. I artikkel 1 finner vi to hoved-konseptualiseringer av dybdelæring i tidligere forskning i barne-, ungdom-, og videregående skole: meningsfull læring og overføring av læring, og at begge konseptene fokuserer på kognitive forståelser av læring. Vi finner også at dybdelæring har blitt undersøkt over hele verden, men stort sett i tilknytning til språkfag, matematikk og naturfag [science], og med informanter i alderen 13-16 år. I denne artikkelen argumenterer vi for at en vektlegging av kognitive aspekter ved læring ikke er tilstrekkelig hvis den skal kunne beskrive elevers læring i alle skolefag og i læringssituasjoner i barne-, ungdom-, og videregående skole, og anbefaler at fremtidige studier av dybdelæring også vektlegger kroppslige, følelsesmessige, sosiale og kognitive aspekter ved læring. Vi anbefaler også at fremtidige studier bør undersøke dybdelæring i et bredere spekter av skolefag og i de laveste aldersgruppene av obligatorisk utdanning. I artikkel 2 finner vi at lærernes intensjoner for bruk av regelmessig uteskole er å legge til rette for at elevene skal få førstehåndserfaringer utendørs og at de legger opp undervisningen på to distinkte måter: 1) friluftslivsaktiviteter og 2) teoretiske læringsaktiviteter. Det er sjelden at sammenhengen mellom friluftslivsaktivitetene og de teoretiske aktivitetene vektlegges av lærerne, og at det kun er noen ganger at det blir tydelig at lærerne lykkes med å legge til rette for læringsaktiviteter hvor elevene er i interaksjon med omgivelsene i tilknytning til andre fag en kroppsøving. Basert på disse funnene, diskuterer vi hvordan lærernes intensjoner og praksis kan forstås gjennom romantiske og pragmatiske filosofiske perspektiver fra erfaringsbasert utdanning og skolens tradisjonelle vektlegging av representasjonell epistemologi. I artikkel 3 finner vi at elevenes erfaringer med uteskole i hovedsak handler om 1) bevegelse i og gjennom variert terreng, og 2) organiserte læringsaktiviteter. Vi analyserer disse funnene ved hjelp av Deweys forståelse av erfaring og Nicols ‘fire former for kunnen’, og argumenterer for at læringsaktivitet i uteskole knyttet til skolefagene naturfag og kroppsøving ser ut til å kunne legge til rette for dybdelæring. Vi ser det som viktig å utnytte potensialet for dybdelæring gjennom uteskole, og at det bør fokuseres på at elevene får være i transaksjon med relevante omgivelser, og at det etableres en kontinuitet mellom læringsaktivitetene som foregår i klasserommet og på uteskole. Vi anbefaler også at lærere varierer omgivelsene de velger å legge uteskole til, slik at det er mulig å inkorporere flere skolefag i praksisen. I avhandlingens kappe gjør jeg rede for forskningsprosjektets rasjonale, kontekst, teoretiske perspektiv, metodologi, og metode. Deretter utdyper jeg prosjektets funn og diskutere disse opp mot forskningsprosjektets overordnede mål. Jeg drøfter hvordan konseptualiseringene av dybdelæring som ble funnet i artikkel 1 kan tilpasses et rammeverk for erfaringsbasert utdanning ved hjelp av pragmatisk filosofi, særlig gjennom Deweys pedagogiske filosofi. Så viser jeg hvordan disse konseptene kan operasjonaliseres i en uteskolekontekst gjennom Nicols ‘fire former for kunnen’. Deretter hevder jeg at uteskole ikke er sammenhengende praksis, men at den består av minst tre distinkte praksisformer: 1) uteskole som friluftsliv, 2) uteskole hvor innendørs læringsaktiviteter tas med ut, og 3) uteskole som en integrert praksis. Til slutt argumentere jeg for at uteskole som integrert praksis legger til rette for dybdelæringsprosesser i tråd med et rammeverk for erfaringsbasert utdanning.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling;2022 nr 46
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no*
dc.titleThe grass is greener outdoors - Potentials for deep learning in Norwegian uteskoleen_US
dc.title.alternativeGresset er grønnere utendørs – Potensialer for dybdelæring i norsk uteskoleen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber1-113en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal