Barnevernutdanningers kunnskapsformidling om vold og overgrep i nære relasjoner. Undertittel: Et øyeblikksbilde av kunnskapsformidling om vold og overgrep i nære relasjoner ved bachelorutdanningene i barnevern, med diskursanalyse av hvordan tematikken og de berørte subjektene skrives frem i pensumlitteraturen.

Abstract

Bakgrunn: I 2020 begynte første kull med barnevernsstudenter etter at Nasjonale retnings-linjer for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS) ble implementert. Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning (2019) inkluderer punkter for kunnskap og ferdigheter om vold og overgrep i studieprogrammets læringsutbytte. Denne oppgaven undersøker hvordan implementeringen ser ut ved barnevernutdanninger på bachelornivå, og hvilke perspektiver på vold og overgrep i barnevernfaglig kontekst som fremkommer i et utvalg pensumtekster. Masteroppgaven er skrevet som et bidrag til et større forsknings-prosjekt om barnevernets arbeid med saker som omhandler vold og over-grep i nære relasjoner. Forskningsprosjektet utføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Problemstilling: I hvilken grad blir kunnskap om vold og overgrep i nære relasjoner vektlagt gjennom studieforløpet ved ulike studiesteder for bachelor i barnevern, og hvilke perspektiver på vold og overgrep møter barnevernsstudenter i pensum i ett av emnene viet tematikken i grunnutdanningen?

Metode: Kvalitativ forskningsmetode, tekstanalyse, diskursanalyse, elementer av innholdsanalyse og kategorianalyse.

Funn: Til tross for den nylig implementerte Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning (2019) er det fremdeles store variasjoner mellom utdanningers vektlegging av temaet vold og overgrep. I pensumtekstene ved ett av emnene om temaet er det avdekket hoveddiskurser (deriblant barneperspektivet, det utviklingspsykologiske perspektivet, og totalt sett individperspektivet) og subjektposisjoner. Barnet er den mest dominerende rollen, med subjektposisjoner som varierer fra barnet som sårbart og traumatisert, til barnet handlende aktør.