Ambivalens, kompleksitet, maktforhold. Elevers fortellinger om fordommer i skolen

Abstract

I denne avhandlingen presenterer og drøfter jeg elevers fortellinger om fordommer i skolen. Skolen er, gjennom lovverk og utdanningspolitiske styringsdokumenter, gitt et særlig ansvar for å forebygge fordommer. Dette er en utfordrende og kompleks oppgave. Forskning fra skolen viser blant annet at mange lærere opplever det som utfordrende å identifisere, fortolke og håndtere situasjoner hvor de forstår det som at fordommer og negative stereotypier kommer til uttrykk blant elevene. Forskning har også vist at elever opplever utsatthet, andregjøring eller andre former for krenkelser knyttet til deres antatte tilhørighet til minoritetsgrupper, både gjennom det sosiale samspillet på skolen, men også i møte med lærere, læremidler og innhold i undervisning. Vi vet imidlertid lite om hva elever forstår som fordommer, og på hvilke måter elever opplever at fordommer og negative stereotypier kommer til uttrykk i skolen, og hvordan elevsammensetning og sosial kontekst kan spille inn og forme elevenes forståelser. Økt kunnskap om elevers forståelser av og erfaringer med fordommer kan være et viktig bidrag til skolens arbeid med forebygging av fordommer og utenforskap i skolen. Avhandlingen springer ut av et ønske om å få innsikt i elevers erfaringer med og forståelser av fordommer. En overordnet ambisjon er å bidra til ny kunnskap som kan gi bredere grunnlag for å utvikle læreres kompetanse når det kommer til å forebygge fordommer og utenforskap, og nye innganger til å forstå og fortolke elevers erfaringer med og forståelser av fordommer i skolen. Jeg har gjort observasjoner på tre videregående skoler i ulike deler av landet, og intervjuet 28 elever fra de tre skolene om deres erfaringer med og forståelser av fordommer i skolen. Elevenes fortellinger viser at begrepet fordommer ikke uten videre fremstår som relevant for elevene. I intervjuene fortalte elevene hovedsakelig om sosiale praksiser og spesifikke undervisningssituasjoner og tematikker som de på ulike måter og i ulik grad assosierte med ordet fordommer. Elevenes assosiasjoner refererer til både sosiale dynamikker og sosiale kategorier, som for eksempel kjønn, religion og hudfarge, hvor maktforhold, relasjoner, privilegier og utsatthet på ulike måter settes i spill og har betydning for hvordan elevene forstår ulike situasjoner og praksiser. I avhandlingen trekker jeg veksler på teoretiske perspektiver på fordommer og stereotypier, sosialpsykologiske perspektiver på grupper og sosial identitet, samt perspektiver på maktforhold og interseksjonalitet, som samlet kan bidra til å pakke ut og nyansere komplekse fortellinger om et sammensatt fenomen som fordommer i skolen. De teoretiske perspektivene åpner for å utforske og drøfte hvordan maktforhold og relasjonelle aspekter kommer til uttrykk og kan koples til elevenes fortellinger om, og assosiasjoner til fordommer i skolen. Det inngår tre empiriske artikler i avhandlingen. I den første artikkelen undersøker jeg hvordan gutter bruker nedsettende humor og merkelapper med venner. Guttene beskriver humorbruken som en sentral del av det å være gode kamerater, og at den er en måte å signalisere kameratslig bånd og nærhet på i vennegruppen. Guttene knytter i liten grad humorbruken til fordommer eller stereotypier, men forteller også at humorbruken sjeldent er gjennomtenkt og at de ikke kan være helt sikre på hvordan kamerater opplever humoren som rettes mot dem. Sentralt i artikkelens drøftinger er humor og dens positive funksjoner i grupper og for enkeltindivider, på den ene siden, og ambivalens og usikkerhet knyttet til fordomsbasert humor, på den andre. I artikkel to drøfter jeg muslimske jenters erfaringer med og forståelser av å lære om islam i skolefaget religion og etikk. Artikkelen viser, i likhet med tidligere forskning, at islam som tema i undervisning kan oppleves som spesielt utfordrende for muslimske elever. Mine funn viser imidlertid at religion og etikk-klasserommet utpeker seg som et rom hvor religiøse grenser kan bli mer fremtredende som resultat av undervisningstematikken, men også gjennom elevers reaksjoner på og håndtering av tematikken. I artikkel 3 diskuterer Åse Røthing og jeg elevers fortellinger om meningsmangfold og ubehag i klasserommet, og undersøker hvordan deres opplevelser av ubehag i disse situasjonene kan forstås i lys av elevposisjoner, kontekst og særskilte temaer som klebrige og utfordrende. Analysene indikerer at ubehag kan klebe til enkelte temaer på måter som hindrer refleksjon og læring gjennom meningsbryting, og at dynamikken i klassen og elevsammensetning kan være av stor betydning for hvordan meningsmangfold kommer til uttrykk i klasserommet. Elevenes fortellinger reflekterer ulike byrder knyttet til elever med muslimsk bakgrunn, og komplekse responser fra majoritetselever preget av følelser som ubehag, frykt, usikkerhet og irritasjon. Empirisk baserer mitt kunnskapsbidrag seg på elevenes fortellinger, og styrkes videre gjennom samspillet mellom elevenes fortellinger og mine observasjoner. Avhandlingen gir ny empirisk kunnskap fra et elevperspektiv, om aspekter som gjerne løftes frem som det lærere forstår som en særlig utfordrende del av lærerprofesjonen. Teoretisk bidrar avhandlingen med å begrepsfeste elevers erfaringer med og forståelser av fordommer, og ved å kombinere teorier som samlet kan bidra til å belyse både individuelle, relasjonelle, strukturelle og kontekstuelle aspekter knyttet til fordommer i skolen.

In this thesis I present and discuss students’ narratives about prejudice in school. Schools are, by law and through educational policy, responsible for working against and preventing prejudice. This is a challenging and complex task. Research from the school context has found that teachers find it challenging to identify, interpret and handle situations where they believe students express or make use of prejudice(s) and negative stereotypes. Research has also shown that students experience various forms of exclusion based on their presumed minority belonging, both through interactions with students and teachers, as well as encounters with teaching materials or instructional content. There is not, however, much research focusing on what students understand as prejudice(s), and in what ways students experience prejudice and negative stereotypes in school. Nor how student composition may play into and shape students’ understandings of prejudice(s). Increased knowledge about prejudice from a student perspective can be an important contribution to schools’ work with preventing prejudice and social exclusion. The thesis springs out from a desire to gain insight into students’ experiences with and understandings of prejudice, to contribute with knowledge that can provide a broader basis for expanding teachers’ competence in terms of prejudice prevention in school. Additionally, it provides new perspectives in terms of understanding and interpreting students’ experiences with and understandings of prejudice in school. I have conducted observations in three high schools and interviewed 28 students about their experiences with and understandings of prejudice in school. The students’ narratives show that term «prejudice» itself, does not necessarily appear as relevant for the students. They mainly talked about social practices and specific teaching situations and topics which they, in different ways and to various degrees, associated with the term prejudice. The students’ associations refer to both social dynamics and social categories, such as gender, religion, and skin color, where power relations, social relations, privilege, and exposedness, are in motion in various ways, and affect how students understand different situations and practices. In the thesis, I draw on theoretical perspectives on prejudice and stereotypes, social psychological perspectives on groups and social identity, as well as perspectives on power relations and intersectionality. This framework provides a basis from which to unpack complex narratives about prejudice in school and opens for exploration and discussion of how power relations and relational aspects are manifested or expressed, and how they can be seen in connection with students’ narratives about, and associations to, prejudice. The thesis comprises three scientific articles. In the first article, I investigate boys’ use of disparaging humor and slurs among friends. They describe their use of humor as a central part of being mates, and as a way of signaling camaraderie and relational closeness. The boys do not consider their use of humor as prejudicial, however, they express that the humor they use is rarely well thought through and that they cannot be completely sure of how it feels being on the receiving end of such humor. Central to the article’s discussions are humor and its positive functions both in groups and for individuals, one the one hand, and ambivalence and ambiguity tied to disparaging humor, on the other. In the second article, I discuss girls with Muslim backgrounds and their experiences with and understandings of learning about Islam in school. The article shows, like previous research, that Islam as a teaching topic can be experienced as especially challenging for Muslim students. My findings, however, indicate that religion and ethics class stand out as a space where religious boundaries can become more salient because of the topic itself, as well as the students’ reactions and responses in class. In the third article, Røthing and I discuss students’ narratives about diversity of opinion and discomfort in the classroom. We investigate how students’ experiences of discomfort in specific situations can be understood, considering student positions, context, and certain topics as especially «sticky» and challenging. Our analyses indicate that discomfort can stick to certain topics in ways that prevent critical reflection and learning through diverging opinions and disagreement, and that class dynamics and student composition can have great impact on how and/or whether diverse opinions are expressed. The students’ narratives reflect various burdens for students with Muslim backgrounds, and complex responses marked by emotions such as discomfort, fear, insecurity, and irritation, from the majority students. Empirically the thesis contributes with new knowledge by providing deeper insight into how students understand and experience prejudice in school. By questioning and shedding light on nuances in students’ narratives, the thesis contributes to a complex understanding of prejudice in school from a student perspective. Theoretically the thesis contributes with conceptualizations of students’ perceptions of and experiences with prejudice. Additionally, it contributes theoretically by combining theories that together opens for investigation and analysis of both individual, relational, structural, and contextual aspects of prejudice in school.