dc.contributor.advisor | Stigen, Inger Marie | |
dc.contributor.author | Erlandsen, Cathrine | |
dc.date.accessioned | 2023-01-31T09:15:06Z | |
dc.date.available | 2023-01-31T09:15:06Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3047292 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker effekten av kommunesammenslåing på bemanning og utgifter i kommuneadministrasjonen på kort sikt. En vesentlig andel av administrasjonens utgifter er knyttet til personalet. Så hvis målet er å oppnå økonomiske gevinster i administrasjonen som følge av en sammenslåing, vil det være naturlig anta at dette må oppnås gjennom besparelser i lønnsutgifter. Studien har derfor undersøkt mål og arbeidsgiverstrategi for bemanning, effekt på bemanning og om eventuelle besparelser som følge av sammenslåing har vært knyttet til lønnsutgifter eller andre utgifter i administrasjonen.
Studien tar utgangspunkt i teorier om fusjoner og stordriftsfordeler i private organisasjoner, samt organisasjonsteori for offentlig sektor for å belyse hvordan en sammenslåing av kommuner skiller seg fra sammenslåing av private organisasjoner.
Sammenslåingen av 42 norske kommuner i år 2020 ga en unik mulighet til å undersøke kommunesammenslåing som politisk virkemiddel med et kvasi-eksperimentelt design. Det ble benyttet en todelt metode. Først ble det gjort en dokumentanalyse for å undersøke kommunenes forventninger til gevinster som følge av sammenslåing og arbeidsgiverstrategi for bemanning og overtallighet. Deretter ble det benyttet difference-in-difference metode for å analysere effekten av sammenslåing på bemanning og utgifter i administrasjonen.
Resultatene viste at kommunene hadde forventninger om økonomiske gevinster i administrasjonen som følge av sammenslåing. Samtidig hadde alle kommunene som ble slått sammen i 2020 hadde en arbeidsgiverstrategi som aktivt vernet ansatte fra oppsigelse på grunn av overtallighet. Videre ble det ikke målt noen signifikant forskjell i bemanning og utgifter mellom de sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommunene. Avslutningsvis ble det konkludert med at kommunene handlet i strid med sine egne målsettinger. Denne forskjellen fra hvordan man forventer at en privat organisasjon ville handlet ved en fusjon, er i tråd med organisasjonsteori for offentlig sektor. Det ble også konkludert med at på kort sikt kunne man ikke forvente noen effekt på bemanning og utgifter i administrasjonen i kommunene som følge av sammenslåing. Om kommunesammenslåing er et godt virkemiddel kunne ikke konkluderes innenfor studiens tidsperspektiv. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | OsloMet-Storbyuniversitetet | en_US |
dc.subject | Kommunereform | en_US |
dc.subject | Offentlige organisasjoner | en_US |
dc.subject | Kommunesammenslåing | en_US |
dc.subject | Ledelse | en_US |
dc.subject | Styring | en_US |
dc.subject | Kvantitativ Dokumentanalyse | en_US |
dc.subject | Organisasjonsteori | en_US |
dc.subject | Offentlig administrasjon | en_US |
dc.title | Kommunesammenslåing – effekt på bemanning og utgifter i administrasjonen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |