Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStigen, Inger Marie
dc.contributor.authorErlandsen, Cathrine
dc.date.accessioned2023-01-31T09:15:06Z
dc.date.available2023-01-31T09:15:06Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3047292
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker effekten av kommunesammenslåing på bemanning og utgifter i kommuneadministrasjonen på kort sikt. En vesentlig andel av administrasjonens utgifter er knyttet til personalet. Så hvis målet er å oppnå økonomiske gevinster i administrasjonen som følge av en sammenslåing, vil det være naturlig anta at dette må oppnås gjennom besparelser i lønnsutgifter. Studien har derfor undersøkt mål og arbeidsgiverstrategi for bemanning, effekt på bemanning og om eventuelle besparelser som følge av sammenslåing har vært knyttet til lønnsutgifter eller andre utgifter i administrasjonen. Studien tar utgangspunkt i teorier om fusjoner og stordriftsfordeler i private organisasjoner, samt organisasjonsteori for offentlig sektor for å belyse hvordan en sammenslåing av kommuner skiller seg fra sammenslåing av private organisasjoner. Sammenslåingen av 42 norske kommuner i år 2020 ga en unik mulighet til å undersøke kommunesammenslåing som politisk virkemiddel med et kvasi-eksperimentelt design. Det ble benyttet en todelt metode. Først ble det gjort en dokumentanalyse for å undersøke kommunenes forventninger til gevinster som følge av sammenslåing og arbeidsgiverstrategi for bemanning og overtallighet. Deretter ble det benyttet difference-in-difference metode for å analysere effekten av sammenslåing på bemanning og utgifter i administrasjonen. Resultatene viste at kommunene hadde forventninger om økonomiske gevinster i administrasjonen som følge av sammenslåing. Samtidig hadde alle kommunene som ble slått sammen i 2020 hadde en arbeidsgiverstrategi som aktivt vernet ansatte fra oppsigelse på grunn av overtallighet. Videre ble det ikke målt noen signifikant forskjell i bemanning og utgifter mellom de sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommunene. Avslutningsvis ble det konkludert med at kommunene handlet i strid med sine egne målsettinger. Denne forskjellen fra hvordan man forventer at en privat organisasjon ville handlet ved en fusjon, er i tråd med organisasjonsteori for offentlig sektor. Det ble også konkludert med at på kort sikt kunne man ikke forvente noen effekt på bemanning og utgifter i administrasjonen i kommunene som følge av sammenslåing. Om kommunesammenslåing er et godt virkemiddel kunne ikke konkluderes innenfor studiens tidsperspektiv.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectKommunereformen_US
dc.subjectOffentlige organisasjoneren_US
dc.subjectKommunesammenslåingen_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.subjectStyringen_US
dc.subjectKvantitativ Dokumentanalyseen_US
dc.subjectOrganisasjonsteorien_US
dc.subjectOffentlig administrasjonen_US
dc.titleKommunesammenslåing – effekt på bemanning og utgifter i administrasjonenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel