| dc.description.abstract | Masteroppgaven omhandler implementering av ny lov om integrering, og hvordan to kriser har påvirket implementeringsprosessen. Både koronapandemien og krigen i Europa med de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina treffer den pågående implementeringen av en integreringsreform og ny lov om integrering. Oppgaven tar for seg virkemidler i implementering og for å møte konsekvensene av de to krisene, omfang av virkemidler og oppdrag og kommunenes respons.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven er utvalgt og relevant litteratur om ulike dimensjoner ved kriser, særlig usikkerhet og kompleksitet. Dette er sett i sammenheng med implementeringsteori og teori om de faktiske iverksetterne av politikk, «bakkebyråkratene» i kommunene, samt teori om virkemidler i iverksetting.
Oppgaven er en komparativ casestudie. I studien er det undersøkt om dimensjoner ved de to krisene kan ha medvirket til variasjon i påvirkning på implementeringsprosessen av en ny lov.
Datagrunnlaget er basert på dokumentstudier. Det er et svært rikt tilfang av offentlige dokumenter både i tilknytning til ny lov om integrering og de to krisene og midlertidig regelverk på feltet. Lovproposisjoner med høringsinnspill viser om og hvordan kommunene har respondert på forslag til regelverksendringer, og tildelingsbrev med oppdrag viser omfang av virkemidler. Nettsider belyser virkemidler i implementering av ny lov og virkemidler for å møte konsekvenser av de to krisene.
Funnene viser at koronakrisen og krisen med flyktninger fra Ukraina har påvirket iverksetting av integreringsreformen ved ny lov om integrering. Variasjonen i påvirkning på en pågående implementering henger sammen med dimensjoner ved krisene som påvirker omfanget av virkemidler, men også at den ene krisen treffer i kjernen av akkurat det politikkfeltet loven skal endre. Koronapandemien utsatte i praksis implementering av en ny lov, mens flyktningkrisen kan komme til å utfordre bestemmelser i selve lovverket som skal implementeres. | en_US |
