| dc.description.abstract | Through focus group interviews this thesis seeks to explore motivation for mathematics education for 7th grade students (final year of Norwegian primary schooling) and 10th grade students (final year of Norwegian secondary schooling). Researching similarities and differences between 7th and 10th grade students. The theoretical framework of Middleton, Jansen and Goldin (2016) was adapted for defining motivation in mathematics education, adding social factors. Focus group interviews with three groups of both sets of students took place, and four individual cases were analysed using Bronfenbrenner’s theory of bioecology (Bronfenbrenner, 2005). A multiple-case study analysis was chosen to explore the students of lowest and highest motivational levels, to highlight the outliers of motivational levels. The findings show how most students in the study from both 7th and 10th grade describe lacking motivation for mathematics education. Social factors allowed a large degree of autonomous and independent work for mathematics students but put emphasis on distractions rather than improving mathematical skills for social standing. Self-efficacy beliefs were crucial for any other motivational factor to be influential. Thus, giving few social incentives to improve and engage with the teaching, limiting chances to experience intrinsic motivation (Ryan & Deci, 2000). The biggest difference in motivation between 7th and 10th grade is the influence of testing and grades, which for several 10th graders meant frequent experiences of negative affect. For all 10th graders grades were a measurement of achievement, comparing results and progression to that of their peers. Only students of high motivation regarded testing, grades, and the progression of difficulty in mathematics as positive challenges which had its basis in intrinsic motivation. Social factors were found to be vital when students interpreted their own mathematics competence for both sets, and in turn influenced all other factors of motivation.
Gjennom fokusgruppeintervjuer ble 7. klassinger og 10. klassinger undersøkt for sin motivasjon for matematikk. Forskningen ønsker å finne likheter og ulikheter for motivasjon mellom om de to settene. Et teoretisk rammeverk av Middleton, Jansen og Goldin (2016) ble adaptert for å definere motivasjon for matematikk. Inkludert i rammeverket er faktorer som mestringstro, affekt og sosiale faktorer. Fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med tre grupper fra hvert sett, hvor fire individuelle kasus ble analysert gjennom Bronfenbrenners bioøkologiske modell (Bronfenbrenner, 2005). En analyse av multi-kasusstudie ble gjennomført med de laveste og høyeste motiverte elevene i studiet, for å undersøke hvorfor noen elever hadde ulike utfall. Funnene i dette studiet viser at elevene fra begge klassetrinn beskriver manglende motivasjon for matematikkfaget. Elevene foretrekker å samarbeide med elever på sitt nivå og med likt engasjementet for faget. Dette resulterer i at sosiale faktorer forsterker elevenes oppfattelse av egen mestring. Mestringstro er en avgjørende faktor for at andre motivasjonsfaktorer skal ha innflytelse. Sosiale faktorer tillater autonom og uavhengig arbeidsinnsats, men fokuserer på distraksjoner heller enn å heve ferdigheter i matematikk. Derav gis få sosiale insentiv for engasjement og forbedring, hvilket begrenser anledningen for indre motivasjon (Ryan & Deci, 2000). Den største forskjellen mellom 7.ende og 10.ende klassingene er innflytelsen til tester og karakterer. For 10.ende klassinger medføre disse stadige opplevelser med negativ affekt. For alle 10.ende klassinger ble karakterer brukt som et sammenligningsgrunnlag av oppnåelse, og resultatene ble sammenlignet med klassekameratene. Kun elever med høy motivasjon anså tester, karakterer, og økende vanskelighetsgrad i faget som positive utfordringer med en basis i indre motivasjon. Sosiale faktorer ble funnet å være essensielle for hvordan elever tolket sin matematiske kompetanse, og derav hadde innflytelse på alle andre motivasjonsfaktorer. | en_US |
