| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et resultat av et ønske om å lære mer om fysisk aktiv læring slik at vi på sikt kan bruke dette i vår egen undervisning som fremtidige lærere. Problemstillingen som er lagt til grunn for studien er: Hvilke erfaringer har matematikklærere i grunnskolen med å bruke fysisk aktiv læring i matematikk? For å kunne besvare problemstillingen ble det gjennomført semistrukturerte kvalitative forskningsintervju med seks matematikklærere som bruker fysisk aktiv læring (FAL) i matematikk. Informantene sine erfaringer fra undervisning med FAL ble analysert og diskutert opp mot litteraturgjennomgangen. I dette teoretiske grunnlaget for studien er det blant annet redegjort for ulike aspekter ved læring, motivasjon og FAL, samt tidligere forskning på FAL. Dette ble brukt til å tolke og forstå de erfaringene og beskrivelsene informantene fortalte om. Vi finner at informantene har ulike erfaringer med FAL i matematikk. Informantene definerer FAL likt, men praktiserer det forskjellig. De opplever at elevene deres blir mer motiverte og deltar mer når de har FAL i undervisningen, enn når de har mer vanlig tradisjonell undervisning der elevene tilbringer mye tid ved pulten. Dermed blir FAL brukt som et motiverende element for elevene og som en bidragsyter til større variasjon i undervisning. Bevegelsene og aktivitetene informantene bruker i FAL viser seg å bære preg av å være læring i bevegelse, og ikke gjennom bevegelse. Her ligger forskjellen i om læringsinnholdet er integrert i aktiviteten eller ikke. Noen av informantene trives da med å bruke konkurranse som et motiverende element for å fremme elevenes deltakelse. Andre informanter uttrykker bekymringer rundt om læringsutbytte ikke blir optimalt dersom konkurransen blir viktigst. Funnene er at informantene ofte tilpasser opplæringen til et middels kompetansenivå. De tilpasser oftere mot elever med lav faglig kompetanse, enn til elever med høy faglig kompetanse. Videre bruker de læring i bevegelse fordi dette er mest tidseffektivt. Til slutt er det viktig å vektlegge at det i forskningen som foreligger ikke skilles mellom læring i og gjennom bevegelse som vi har kommet frem til kan være av avgjørende faktor når det kommer til elevenes læringsutbytte.
This master's thesis is the result of a desire to learn more about physically active learning so that in the long run we can use this in our own teaching as future teachers. The research was based on the following question: What experiences do mathematics teachers in 1st to 10th grade (age 6-16) have with using physically active learning in mathematics? In to approach the issue, semi-structured qualitative research interviews were conducted with six mathematics teachers who use physically active learning (PAL) in mathematics. The teachers' experiences from teaching with PAL were analyzed against the literature review. In this theoretical basis for the study, various aspects of learning, motivation and PAL are explained, as well as previous research on PAL. This was used to interpret and understand the experiences and descriptions the informants discussed. We find that teachers have different experiences with PAL in mathematics. The informants define PAL in the same way but practice it differently. They experience that their students become more motivated and participate more when they have PAL in contrast to more traditional teaching. In traditional teaching students often spend their time at the desk. Thus, PAL is used as a motivating element for students as a contributor to greater variation in teaching. The movements and activities the informants use in PAL turn out to be characterized by being learning in movement, and not through movement. Here is the difference in whether the learning content is integrated in the activity or not. Some of the informants then enjoy using competition as a motivating element to promote students' participation. Other informants’ express concerns about learning outcomes not being optimal if competition becomes most important. We find that the informants often use tasks on a medium level of competence. They adapt more often to students with low academic competence, than to students with high academic competence. Furthermore, they use learning in motion because this is most time efficient. Finally, it is important to emphasize that in the available research, we have not found any thing that’s clear about the different between learning in and trough movement. This can be important for students learning outcomes. | en_US |
