| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke på hvilken måte den litterære samtalens organiseringsform kan påvirke deltakelse og engasjement hos elever på 7. trinn. Oppgaven tar for seg en lærerstyrt litterær samtale i helklasse og elevstyrte litterære samtaler i grupper. Min problemstilling lyder som følgende: På hvilken måte kan den litterære samtalens organiseringsform påvirke syvendeklassingers deltakelse og engasjement? På bakgrunn av problemstillingen har jeg sett nærmere på teori om engasjement, deltakelse, bildebok og litterære samtaler. De litterære samtalene som denne studien har undersøkt tok utgangspunkt i bildebøkene Dette snakker man bare med kaniner om (Höglund, 2015) og Ting som blir borte (Aakeson & Hole, 2021). Jeg har analysert bildebøkene ved å se på tema samt tomrom i verbaltekst og ikonotekst. De litterære analysene viser at bildebøkene inneholder flere tomme plasser, noe som er et godt utgangspunkt for deltakelse (Iser, 1981, s. 112). Dette er en komparativ casestudie hvor jeg har samlet inn data gjennom observasjon, lydopptak og spørreskjemaer. Datamaterialet som er samlet inn ligger til grunn for presentasjon og analyse av funn. I analysen har jeg sett på deltakelsen og engasjementet. For å måle engasjement har jeg sett på graden av intensitet i samtalene. På bakgrunn av funn fra analysen viser det seg at det er flere faktorer man må ta hensyn til i jakten på engasjement og deltakelse. Det var mange elever som deltok både i de elevstyrte og den lærerstyrte samtalen. Lærerens bruk av autentiske spørsmål, identifikasjonsspørsmål, opptak og verdsetting har vært med på å påvirke deltakelsen og engasjementet i positiv forstand. Flere av elevene kunne relatere til bildebøkene, og tomrom i ikonoteksten førte til engasjement i begge samtaleformene. Denne masteroppgaven bidrar med innsikt i på hvilken måte ulike organiseringsformer av litterære samtaler kan påvirke deltakelse og engasjement hos elever på 7.trinn.
The purpose of this master's thesis has been to investigate in what way the organizational form of the literary conversation can influence the pupil’s participation and engagement. The current thesis deals with a teacher-led literary conversation in the whole class and student-directed literary conversations in groups. My question is as follows: In what way can the organizational form of the literary conversation influence the participation and engagement of seventh graders? Regarding the research question, I have looked more closely at the theory of engagement, participation, picture book and literary conversations. The literary conversations this study has examined, were based on the picturebooks Dette snakker man bare med kaniner om (Höglund, 2015) and Ting som blir borte (Aakeson & Hole, 2021). I have analyzed the picturebooks by looking at themes, and gaps in verbal text and “ikonotekst”. The analyzation shows that the two picturebooks contain several empty spaces, which is a good starting point for participation (Iser, 1981, p. 112). This is a comparative case study, data was collected through observation, audio recordings and questionnaires. The data material collected forms the basis of the presentation and analysis of findings. In the analysis, I have looked at participation and engagement. To measure engagement, I have looked at the degree of intensity in the conversations. Based on findings from the analysis, several factors must be considered in the pursuit of commitment and participation. There were many pupils who participated in both the student-led and the teacher-led conversation. The teacher's use of authentic questions, identification questions, uptake and valuation has helped to influence participation and engagement in a positive sense. Several of the pupils could relate to the picturebooks, and voids in the “ikonotekst” led to involvement in both forms of conversation. The current master's thesis provides insight in how literary conversations can influence the participation and engagement of students in 7 th grade. | en_US |
