Deltakelse og Dynamikker - Hvordan identitet, posisjonering og agency påvirker jenters deltakelse i helkalssesamtaler i matematikk

Abstract

Hensikten med dette masterprosjektet, er å undersøke hvilke kjønnsforskjeller som kommer til syne i helklassesamtale i matematikk, og hvordan eventuelle forskjeller kan belyses. Vi vil kaste lys over noe vi mener er et oversett problem i norsk skole i dag. Problemstillingen for denne oppgaven er todelt:

• «Hvilke kjønnsforskjeller kommer til syne i tilgang på produktive interaksjoner i helklassesamtaler i matematikk?» • «Hvilke dynamikker kan være med på å belyse de eventuelle forskjellene?»

For å besvare forskningsspørsmålene våre, har vi benyttet oss av både observasjon og intervju. Vi observerte fem matematikktimer totalt, der vi fokuserte på interaksjoner i helklassesamtaler. Interaksjonene ble kodet som produktive eller uproduktive, med utgangspunkt i Laura Blacks beskrivelser (Black, 2002). Vi intervjuet i tillegg fem jenter, hvorav fire blir analysert inngående. Vi tar utgangspunkt i tidligere forskning på kjønn og matematikk, samt rammeverket til Holland et al., «figured worlds» (1998), og benytter dynamikkene identitet, posisjonering og agency for å belyse dataene våre og besvare våre forskningsspørsmål. I tillegg benytter vi dimensjoner fra TRU-rammeverket til Schoenfeld (2013) for å analysere observasjoner og intervjuer. Resultatene fra våre undersøkelser, viser at det er en signifikant forskjell mellom gutter og jenters tilgang på produktive interaksjoner i matematiske helklassesamtaler i klasserommet vi undersøkte. Guttene sto for over 75 % av de produktive interaksjonene, og jentene deltok betydelig mindre. Flere av jentene utrykte frykt for å svare feil, og fortalte at dette hindret dem i å svare. I intervjuene beskrev jentene også ulike regler for jenter og gutter i matematikk, og det kom frem at kompetanse i faget vises på ulike måter. Flere knyttet håndsopprekning til å være faglig sterk, og nevnte derfor guttene som gode i matematikk. Vi argumenterer for at arbeidsmåter og undervisningens organisering kan være et hinder for jentenes deltakelse, basert på deres uttalelser. Samtidig vil vi ikke plassere noe skyld, men heller anerkjenne at aktørene matematikklasserommet påvirkes av ulike krefter både i og utenfor diskursen. Studien vår viser at vi fortsatt i 2022, må være oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er like muligheter for jenter og gutter i matematikk i Norge.

The purpose of this master thesis is to examine what gender differences can be observed in whole-class discussions, and how potential differences can be illuminated. We will shed a light on what we believe to be an overlooked issue in the Norwegian school system today. The research question in this thesis is divided into two parts:

● «What gender differences in access to productive interactions can be observed in whole-class discussions in mathematics?» ● «What dynamics can help explain the potential differences?»

To answer our research questions, we have used both observation and interview. We observed five mathematics lessons in total, focusing on interactions in whole-class discussions. The interactions were coded as productive or non-productive, based on Laura Blacks definitions (Black, 2002). We also interviewed five girls, of which four were analysed. We base our analysis and discussion on earlier research on gender and mathematics, as well as the framework developed by Holland et al., “figured worlds” (1998), where we use the dynamics identity, positionality, and agency to illuminate our data, and answer our research questions. We also use dimensions from the TRU-framework developed by Schoenfeld (2013) to analyse observations and interviews. The results from our research, shows a significant difference between girls’ and boys’ access to productive interactions in mathematical whole-class discussions in the classroom we studied. 75 % of the productive interactions were with the boys, and the girls participated considerably less. Several of the girls we interviewed, expressed a fear of giving the wrong answer, and indicated that this was hindering participation. In the interviews, the girls also described different rules for girls and boys in the mathematics classroom, and we see how mathematical competence is shown differently. Some of the girls also connect raising their hand to being good at maths, and therefore believe the boys are the best at math in the class. We argue that the way the classroom activities and teaching is organized could be hindering the girls’ participation, based on their stories. At the same time, we do not want to place any blame, but rather acknowledge that the actors in a mathematics classroom are influenced by different forces both within and outside the discourse. Our study shows that we should be aware that even in 2022, girls and boys don’t necessarily have the same opportunities in mathematics in Norway.