Show simple item record

dc.contributor.advisorKnudsmoen, Hege
dc.contributor.authorLura, Solveig Stokka
dc.date.accessioned2022-11-14T09:31:28Z
dc.date.available2022-11-14T09:31:28Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3031605
dc.description.abstractDenne masteravhandlingen handler om læreres perspektiver på tilpasset opplæring for elever med utagerende atferd. Problemstillingen lyder derfor som følgende: Hvilke perspektiver har lærere om tilpasset opplæring for elever med utagerende atferd på ungdomsskolen? For å besvare oppgavens problemstilling ble det også utformet to forskningsspørsmål: (1) På hvilke måter forstås utagerende atferd blant lærere på ungdomstrinnet? (2) Hvordan tilrettelegger lærere opplæringen for elever med utagerende atferd? For å innhente data er det benyttet kvalitative intervjuer med fire ulike lærere i Norge. Datamaterialet er analysert gjennom en temabasert analyse. Resultatet fra analysen er drøftet i lys av tidligere forskning, relevant teori og lovverk. Oppgavens funn viser at informantene hadde både like og ulike perspektiver på tilpasset opplæring for elever med utagerende atferd. Viktigheten av å undersøke hva som lå bak den utagerende atferden kom frem som et essensielt funn. I hovedsak fremkom det fire eksempler på forklaringer til en utagerende elevatferd. Disse var: diagnoser, mangel på mestring eller lav mestringstro, dårlige skoleerfaringer eller vanskelig livssituasjon. Oppgavens informanter forstod utagerende atferd i all hovedsak på to ulike nivåer, hvor disse nivåene i noe grad overlappet hverandre. Denne studiens tolkning viser derfor at samme elev kan vise til ulike nivåer av utagerende atferd. På bakgrunn av informantenes sprikende forståelse av begrepet, har oppgaven stilt seg spørrende til om dette kan skyldes læreres ulike erfaringer. Om dette er tilfellet er kunnskap om utagerende atferd mer erfaringsbasert enn kunnskapsbasert. Gjennom oppgavens funn kom det også frem at informantene så på lærer - elev relasjonen som nøkkelen til tilpasset opplæring. Informantene opplevde at elever med utagerende atferd kunne ha vanskeligheter med motivasjon, sosial kompetanse og selvregulering. Disse tre temaene ble derfor viktige prinsipper for lærerne i arbeide med tilpasset opplæring. Samtlige av oppgavens informanter problematiserte tilpasset opplæring gjennom manglende tid og ressurser. Funnene støttet derfor opp under tidligere forskning om gapet mellom inkluderingens ideal og praksis. This master's thesis is about teachers' perspectives on adapted education for students with externalized behavior. The research question will therefore be as follows: what perspectives do teachers have on adapted education for students with externalized behavior in junior high school? To refine the thesis, two questions have been used: (1) In what ways are externalized behaviors understood by teachers at the junior high school? (2) How do teachers facilitate the schooling for students with externalized behavior? To obtain the studies data there have been used qualitative interviews with four different teachers from Norway. The data material is analyzed through a theme-based analysis. The results from the analysis have been discussed in the light of previous research, relevant theory, and legislation. The findings of this thesis show that the informants had both similar and different perspectives on adapted education for students with externalized behavior. The importance of examining what was behind the behavior emerged as an essential finding. There were mainly four examples of explanations for externalized student behavior. These were: diagnoses, lack of mastery or low mastery belief, negative school experiences or difficult life situations. The informants in this thesis understood externalized behavior mainly at two different levels, where these levels to some extent overlapped. The interpretation of this study therefore shows that the same student can refer to different levels of externalized behavior. Based on the informants 'divergent understanding of the term, the assignments question whether this can be due to teachers' different experiences. If this is the case, knowledge of externalized behavior is more experience-based than knowledge-based. Through the findings of this thesis, it also emerges that the informants considered the teacher-student relationship as the key to adapted education. The informants experienced that students with externalized behavior could have difficulties with motivation, social competence and self-regulation. These three themes therefore became important principles for the informants in adapted education. The informants problematized adapted education through lack of time and resources. The findings therefore supported previous research that refers to a gap between the ideal of inclusion and the practice of it.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectTilpasset opplæringen_US
dc.subjectEksternalisert atferden_US
dc.subjectInkluderingen_US
dc.subjectRelasjonskompetanseen_US
dc.subjectAdapted educationen_US
dc.subjectExternalized behavioren_US
dc.subjectInclusionen_US
dc.subjectRelational competenciesen_US
dc.titleUtagerende atferd og tilpasset opplæringen_US
dc.title.alternativeExternalized behavior and adapted educationen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber78en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record