Mot et mer kritisk norskfag? En kritisk diskursanalyse av kritisk literacy i norskplanen

Abstract

Literacy har blitt et populært begrep i norsk utdanningssammenheng gjennom mange år. Denne masteravhandlingen setter søkelys på kritiske perspektiver tilknyttet literacy, der kunnskap og kompetanse rundt kritisk literacy er høyst nødvendig i vår stadig mer digitalisert og fragmenterte verden. Avhandlingen undersøker hvorvidt, og på hvilke måter kritisk literacy spiller en sentral rolle i fornyelsen av norskfaget fra 2020 med følgende problemstilling: «På hvilke måter er kritisk literacy integrert som ideal og rammeverk i norskfaget sett i lys av det nye læreplanverket?» Jeg benytter meg av Faircloughs kritiske diskursanalyse for å analysere og drøfte diskursen kritisk literacy i en norskfaglig kontekst. Tilnærmingen til denne diskursen blir gjort med utgangspunkt i valgte kategorier basert på teoretiske forståelser av kritisk literacy. Avhandlingen argumenterer for at kritisk literacy har fått en for snever definisjon i enkelte av læreplanens deler. Funnene avdekker forskjeller i læreplanendelenes formuleringer tilknyttet kritisk literacy. I lys av funnene argumenteres det for behovet for en mer presis operasjonalisering av begrepet som formidler dets kompleksitet, både som teoretisk fenomen og metode. Arbeid med metaspråk på kritisk literacy vil kunne bidra med økt bevissthet omkring kritiske perspektiver.

Literacy has become a popular concept in a Norwegian educational context for many years. This master thesis examines the critical perspectives related to literacy. Knowledge about critical literacy is an important competence in an increasingly digitalized and fragmented world. The thesis examines whether, and in which ways, critical literacy is central in the renewal of the Norwegian L1 subject from 2020 with the following research question: "In what ways is critical literacy integrated as an ideal and framework in the Norwegian L1 subject in context of the new curriculum?" Fairclough's critical discourse analysis is used to analyze and discuss the discourse of critical literacy in a Norwegian educational context. The approach to the discourse is based on selected categories developed from theoretical understandings of critical literacy. The thesis argues that critical literacy has a narrow definition in some parts of the curriculum. The concept lacks the complexity it demands. The analysis reveals that there are differences in how the different parts of the curriculum have operationalized critical literacy in its formulations. The thesis argues for the need of an extensive understanding of critical literacy which justifies its complexity both as a concept and a method. Increased meta- consciousness about critical literacy can contribute to an enhanced awareness on critical perspectives.