| dc.description.abstract | This thesis investigates Tomi Adeyemi’s Children of Blood and Bone (2018), Namina Forna’s The Gilded Ones (2021), and Tracy Deonn’s Legendborn (2020). All three books take the marginalized position of the Black woman making them the center of their story. As this thesis argues, an Intersectional framework is the most relevant when researching the lived experiences of Black women as they so often are the product of both racism and sexism simultaneously. Their unique discrimination consists of intersecting patterns of both. (Crenshaw, 1991, p. 1243). This literary analysis highlights Systems of Oppression and Dominance, and Strategies of Resistance. Analyzing the Systems of Oppression and Dominance means researching underlying values and the structural issues of society and how institutionalized racism and sexism are upheld within it. Within Strategies of Resistance, I examine how the protagonists challenge and resist these oppressive and often patriarchal systems. Another aspect of interest within the thesis is how multicultural literature works as counter-stories to the traditional white and male-dominated area of literature and can change society’s racist and sexist perceptions of Black women. Nancy Larrick’s article from 1965; “The all-White World of Children’s Books” is still relevant today, where many Black children cannot relate to or find strong real-world connections in their literature experiences (Hefflin & Barksdale-Ladd, 2001 p.811). The paper argues that multicultural literature is key to developing intercultural readers and understanding, and thus complies with the Norwegian Department of Education’s Curriculum for Schools of 2020, which states the importance of developing intercultural understanding and multicultural literature (Utdanningsdirektoratet, 2017 n.p.).
Denne oppgaven analyserer bøkene Children of Blood and Bone (2018) av Tomi Adeyemi, The Gilded Ones (2021) av Namina Forna, og Legendborn (2020) av Tracy Deonn. Disse bøkene tar for seg den marginaliserte posisjonen til Afrikanske kvinner, og forteller historier fra deres perspektiv med dem som hovedperson. Denne oppgaven argumenterer for at et interseksjonelt rammeverk er det mest relevante når man forsker på den Afrikanske kvinnes opplevde erfaringer, siden de så ofte er påvirket av både rasisme og sexisme. Deres unike type diskriminering består dermed av en unik kombinasjon av disse (Crenshaw, 1991, s. 1243). Denne litterære analysen undersøker “Systemer for Undertrykkelse og Dominans”, og “Motstandsstrategier” som kommer til uttrykk i bøkene. Analyse av “Systemer for Undertrykkelse og Dominans” betyr å undersøke de underliggende verdiene og de strukturelle utfordringene i samfunnet, og hvordan institusjonalisert rasisme og sexisme opprettholdes innenfor samfunnet. Innenfor “Motstandsstrategier” undersøker jeg hvordan hovedpersonene utfordrer og kjemper mot disse undertrykkende og ofte patriarkalske systemene for undertrykkelse. Et annet sentralt poeng i oppgaven er hvordan multikulturell litteratur fungerer som alternative historier til tradisjonell hvit og mannsdominert litteratur, og kan endre samfunnets ofte rasistiske og sexistiske oppfatninger av Afrikanske kvinner. Nancy Larrick sin artikkel fra 1965; The all-White World of Children's Books er fortsatt relevant i dag, hvor mange ikke-hvite kan forholde seg til eller finne sterke linjer til den virkelige verden i sine litteraturopplevelser (Hefflin & Barksdale-Ladd, 2001 p. 811). Artikkelen argumenterer for at multikulturell litteratur er nøkkelen til å utvikle interkulturelle lesere og interkulturell forståelse, og dermed tilpasse seg Utdanningsdirektoratet sin læreplan for skoler i 2020, som understreker viktigheten av å utvikle interkulturell forståelse og multikulturell litteratur (Utdanningsdirektoratet, 2017). | en_US |
