| dc.description.abstract | Målet med denne studien er å kaste lys over lesepraksisen til elever med norsk som andrespråk. På bakgrunn av dette ønsker jeg å undersøke hvordan kunnskaper om, og bruk av, lesestrategier påvirker leseforståelsen til elever med norsk som andrespråk. Studiens problemstilling er videre delt inn i tre sentrale underspørsmål (1) Er det sammenheng mellom elevenes lesevaner og deres eksplisitte kunnskaper om lesestrategier? (2) Er det sammenheng mellom elevenes eksplisitte kunnskaper om lesestrategier og deres bruk av lesestrategier? (3) Er det sammenheng mellom elevenes bruk av lesestrategier og deres forståelse og fortolkning av tekst?
Jeg har intervjuet fire elever med norsk som andrespråk om deres lesevaner, kunnskap om, og bruk av, lesestrategier, samt deres forståelse og fortolkning av litterær tekst. Et didaktisk opplegg ble tilrettelagt som et forarbeid til intervjuet.
Studien gir støtte til tidligere forskning som viser at kunnskap om, og bruk av, lesestrategier fremmer leseforståelsen. Dette forutsetter for øvrig at lesestrategiene blir brukt riktig. Samtidig viser studien at det å ikke bruke lesestrategier ikke nødvendigvis medfører at leseforståelsen blir dårlig. Forskning forteller, på den ene siden, at bruk av lesestrategier vil fremme leseforståelsen (Roe, 2014). På den andre siden, viser forskning at elevene må ha en viss leseferdighet før de har utbytte av å lære lesestrategier (Amundsen & Garmannslund, 2015). Satt på spissen betyr dette at bruk av lesestrategier skal hjelpe deg til å bli en bedre leser, men at du samtidig må lære deg å lese før du har utbytte av å lære dem. I teorien finner vi altså en selvmotsigelse, også kalt et paradoks (Dæhli, 2022). Dette paradokset kommer også til uttrykk i denne studien. Deler av mine empiriske funn bekrefter nemlig at selv om en elev i utstrakt grad brukte lesestrategier under arbeidet med novellen, forstod vedkommende likevel ikke hva som skjedde med hovedkarakteren i teksten. | en_US |
