| dc.description.abstract | Inkludering har i flere tiår vært et viktig prinsipp i norsk skolepolitikk. Likevel viser rapportene fra Barneombudet (2017) og Nordahl og Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (2018) at inkluderingspraksisen ved mange skoler er utilstrekkelig. Det finnes flere forklaringer på dette. Inkludering kan blant annet forstås på ulike måter. Det finnes ingen fasitsvar. Følgelig er det opp til det enkelte profesjonsfellesskapet å utvikle en forståelse av inkludering, og omsette det til god lokal praksis. Rektor har særskilt ansvar for å tilrettelegge for dette arbeidet. Denne studien søker å få innsikt i hvordan et utvalg rektorer arbeider for at profesjonsfellesskapene ved egen skole skal kunne utvikle inkluderende praksiser. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan tilrettelegger rektor for at profesjonsfellesskapet skal kunne utvikle en inkluderende praksis i tråd med intensjonene i LK20? Semi-strukturerte intervjuer har blitt gjennomført med et utvalg på fem rektorer fra Oslo-området, Trøndelag og Troms og Finnmark. Gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) ble det konstruert innsikt i hvordan rektorene forstår inkludering, hvordan de ser sin rolle i å realisere inkluderingsprinsippet, samt hva de gjør for at profesjonsfellesskapet skal kunne utvikle en inkluderende praksis. Studien indikerer at rektorene tar ansvar for skolens pedagogiske utvikling. De har også utviklet strukturer som har betydning for å kunne implementere føringer knyttet til profesjonsfellesskap i LK20. Rektorene gir imidlertid uttrykk for å ha ulik forståelse av inkluderingsfenomenet. Tiltak som skolene har iverksatt bærer preg av denne forståelsen. Det argumenteres i avhandlingen for at rektorene har gjort viktige grep for å realisere intensjonene læreplanen har for profesjonsfellesskapet. Det bidrar til at noen av vilkårene for at skolene skal kunne utvikle god pedagogisk praksis ser ut til å være stede. Samtidig bør kanskje profesjonsfelleskapene tilegne seg dypere forståelse av inkluderingsfenomenet for å kunne videreutvikle skolens inkluderende praksiser.
Inclusion has been a leading principle in Norwegian educational policy over several decades. Nevertheless, research suggests that the inclusion practice at many schools is insufficient. Several explanations can be made for this. The inclusion phenomenon can be understood in different ways. There is no universal solution. Consequently, it is up to the professional community at every school to develop an understanding of inclusion and translate it to the school’s local context. The school principal is responsible for facilitating this work. This thesis seeks to gain insight into how a selection of principals enable the professional communities at their own school to develop inclusive practices. Semi-structured interviews have been conducted with a sample of five principals from the Oslo-area, Trøndelag and Troms and Finnmark. Through thematic analysis (Braun & Clarke, 2006), insight is given on how the principals understand inclusion, how they see their roles in realizing the aims for inclusion, as well as what they do to enable the professional community at their respective schools to develop an inclusive practice. The study indicates that the principals take responsibility for their schools’ pedagogical development. They have also developed structures that are important for implementing guidelines related to professional learning communities in LK20. However, the principals express different understandings of inclusion. These understandings influence what kind of measures they see fit to develop inclusive practices. This thesis argues that the principals have taken important steps to realize LK20s intentions regarding the professional learning community. This suggests that some of the criteria for the school’s ability to develop their pedagogical practice have been met. At the same time, it is suggested that the schools’ professional learning communities could benefit from gaining a deeper understanding of the inclusion phenomenon to further develop their schools’ inclusive practices. | en_US |
