Handlingsrom for tegning i LK20

Abstract

Temaet for denne mastergradsoppgaven er lærerens handlingsrom for tegning i kunst- og håndverksundervisningen i møte med den nye læreplanen LK20. I 2022 har læreren stor autonomi, og har selv ansvar for å tolke store tekstmengder med informasjon om hvordan undervisning må, bør og kan gjennomføres. Som lærer hører man fra alle kanter at man skal legge til rette for prinsipper som dannelse og dybdelæring; men hvordan gjør man det? I denne sammenheng kan forskning bidra til å konkretisere mulighetene i klasserommet. Oppgaven støtter seg på dagsaktuell forskning på tegnedidaktikk, på diskurser som historisk har preget kunst- og håndverksfeltet, på kompetansebegrepet, og på dannelsesteori. Jeg har anvendt Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse (CDA) for å granske hvilke signaler LK20 gir kunst- og håndverkslærere på mellom- og ungdomstrinnet. Forskningsspørsmålet i denne oppgaven er: «Hva kan språket i LK20 fortelle oss om handlingsrommet for tegning i kunst og håndverk på 5. til 10. trinn?». Som empiri til analyse ble det valgt ut deler av LK20 som kan fortelle oss noe om hvilke kompetanser, verdier, prinsipper, arbeidsmåter, temaer og materialer som kan relateres til tegning. Analyseverktøyene som ble brukt for å forstå datamaterialet er modalitet, intertekstualitet og interdiskursivitet. Etter en grundig undersøkelse av innholdet i LK20, ble det funnet et stort handlingsrom for tegning. Overordnet del, deriblant de grunnleggende ferdighetene og de tre tverrfaglige temaene, skal brukes aktivt for å tolke kompetansemålene. Oppgaven avdekker at formuleringene i LK20 som kan knyttes til tegning, er grunnleggende preget av en fremtidsdiskurs der elevenes rolle er å bidra til samfunnsutvikling. Samtidig skal elevenes arbeid med tegning være knyttet til deres forståelse av seg selv, andre mennesker, kultur, og samfunn.

The subject of this thesis is teacher agency in relation to drawing in arts and crafts class under the new National Curriculum for Knowledge Promotion 2020 (LK20). The teacher has a lot of autonomy in 2022 and has the full responsibility for interpreting large amounts of text containing information about how teaching must, should or can be done. As a teacher, one hears time after time that one must facilitate principles such as bildung and in-depth learning; but how is that done? In this regard, research can contribute to concretize the possibilities of teaching. This thesis draws on new research about drawing didactics, on discourses that have historically affected the arts and crafts field, on the definition of competency, and on theories explaining bildung. I have utilized Norman Fairclough’s critical discourse analysis (CDA) to examine which signals LK20 gives arts and crafts teachers in the upper primary (ages 10 to 12) and lower secondary level (ages 13 to 16). The research question is: “What can the language in LK20 tell us about the teacher agency related to drawing in arts and crafts in grades 5 to 10?”. Parts of the curriculum that can tell us what competencies, values, principles, working methods, themes and materials that can be related to drawing were chosen as research material. The analytical tools used to understand the material, were modality, intertextuality, and interdiscursivity. A close examination of the curriculum’s contents conveyed that there is a large scope for teacher agency related to drawing. The core curriculum, which includes descriptions of five basic skills and three interdisciplinary areas, must be used actively to interpret the competence aims. This thesis revealed that the formulations in LK20 that can be connected to drawing, are fundamentally characterized by a future oriented discourse, where the pupils’ role is to contribute to the development of society. Simultaneously, the pupils’ drawing must be related to their understanding og themselves, others, culture, and society.