| dc.description.abstract | Målet med denne studien er å kaste lys over lesepraksisen til elever med norsk som andrespråk. På bakgrunn av dette ønsker jeg å undersøke hvordan kunnskaper om, og bruk av, lesestrategier påvirker leseforståelsen til elever med norsk som andrespråk. Studiens problemstilling er videre delt inn i tre sentrale underspørsmål (1) Er det sammenheng mellom elevenes lesevaner og deres eksplisitte kunnskaper om lesestrategier? (2) Er det sammenheng mellom elevenes eksplisitte kunnskaper om lesestrategier og deres bruk av lesestrategier? (3) Er det sammenheng mellom elevenes bruk av lesestrategier og deres forståelse og fortolkning av tekst? Jeg har intervjuet fire elever med norsk som andrespråk om deres lesevaner, kunnskap om, og bruk av, lesestrategier, samt deres forståelse og fortolkning av litterær tekst. Et didaktisk opplegg ble tilrettelagt som et forarbeid til intervjuet. Studien gir støtte til tidligere forskning som viser at kunnskap om, og bruk av, lesestrategier fremmer leseforståelsen. Dette forutsetter for øvrig at lesestrategiene blir brukt riktig. Samtidig viser studien at det å ikke bruke lesestrategier ikke nødvendigvis medfører at leseforståelsen blir dårlig. Forskning forteller, på den ene siden, at bruk av lesestrategier vil fremme leseforståelsen (Roe, 2014). På den andre siden, viser forskning at elevene må ha en viss leseferdighet før de har utbytte av å lære lesestrategier (Amundsen & Garmannslund, 2015). Satt på spissen betyr dette at bruk av lesestrategier skal hjelpe deg til å bli en bedre leser, men at du samtidig må lære deg å lese før du har utbytte av å lære dem. I teorien finner vi altså en selvmotsigelse, også kalt et paradoks (Dæhli, 2022). Dette paradokset kommer også til uttrykk i denne studien. Deler av mine empiriske funn bekrefter nemlig at selv om en elev i utstrakt grad brukte lesestrategier under arbeidet med novellen, forstod vedkommende likevel ikke hva som skjedde med hovedkarakteren i teksten.
The large international reading surveys PISA and PIRLS in the 2000s showed that Norwegian students were not as good at reading as we had thought and wanted (Anmarkrud & Refsahl, 2010). Among other things, this has led to reading strategies being included in curricula, textbooks and students' textbooks. However, it turns out that minority language students score lower on reading skills than peer majority language students (Hvistendahl, 2009: 76-77; Kjærnsli & Jensen, 2016: 28). The aim of this study is to shed light on the reading practice of students with Norwegian as a second language. Based on this, I want to investigate how knowledge of, and use of, reading strategies affect the reading comprehension of students with Norwegian as a second language. The study's problem is divided further into three key sub-questions (1) Is there a connection between the students' reading habits and their explicit knowledge of reading strategies? (2) Is there a connection between students' explicit knowledge of reading strategies and their use of reading strategies? (3) Is there a connection between students' use of reading strategies and their understanding and interpretation of text? In order to investigate this, I have interviewed four students, with Norwegian as a second language, about their reading habits, knowledge of, and use of, reading strategies, as well as their understanding and interpretation of literary text. As preparation for the interviews, I have, in collaboration with my former practice teacher, created and observed a didactic arrangement where students should receive explicit instruction in reading strategies and work with the short story, Karens Jul. The study primarily provides support for previous research in the field (Roe, 2014) that knowledge of, and use of, reading strategies promotes reading comprehension. This also presupposes that the reading strategies are used correctly. At the same time, the study shows that not using reading strategies does not necessarily mean that reading comprehension is poor. Research shows, on the one hand, that the use of reading strategies will promote reading comprehension (Roe, 2014). On the other hand, research shows that students must have some reading skills before they benefit from learning reading strategies (Amundsen & Garmannslund, 2015). Put bluntly, this means that using reading strategies will help you become a better reader, but you must, at the same time, learn to read before you benefit from learning them. In theory, we thus find a contradiction, also called a paradox (Dæhli, 2022). This paradox is also expressed in this study. Parts of my empirical findings confirm IV that even though a student extensively used reading strategies while working on the short story, he still did not understand what happened to the main character in the text. | en_US |
