| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan samspillet er mellom KRLE og begynneropplæring er i skolen. Studiens hensikt er å bidra til den manglende forskningen på feltet, samt rette søkelyset mot viktigheten av KRLE som ett fag hvor elevene utvikler betydningsfulle fagspesifikke og grunnleggende ferdigheter på småskolen. For å undersøke forholdet mellom begynneropplæring og KRLE tar jeg i bruk John Goodlads teoretiske rammeverk om læreplananalyse og skille mellom formell og oppfattet læreplan. Oppgavens problemstilling lyder:
Hva er forholdet mellom begynneropplæring og KRLE i formell og oppfattet læreplan?
For å svare på denne problemstillingen har jeg utledet tre forskningsspørsmål:
1. Hvordan ser man på læring i KRLE-faget på 1-4 trinn?
2. Hvordan vektes de grunnleggende ferdighetene etter endt 4. trinn
3. Hvordan forstår man kompetansemålene etter endt 4.-trinn i ny læreplan?
Disse har vært med på å strukturere studien ved innsamling av materiale, koding og drøfting.
Gjennom kvalitative intervjuer med Geir Skeie, leder for læreplangruppa i KRLE (formell læreplan), og to lærere (oppfattet læreplan) har jeg hentet empiri som er analysert og drøftet opp mot teori knyttet til begynneropplæring, sosiokulturell læringsteori, religionsdidaktikk og den ene fagartikkelen som eksisterer om KRLE og begynneropplæring. For de som deltok i studien handler begynneropplæring i KRLE i stor grad hvordan man inntar lærerrollen. På et formelt plan trekkes en didaktisk kompetanse frem for å møte elevenes spørsmål, og reflektere rundt elevenes møte med det særegne fagstoffet. På det oppfattede planet legges det vekt på det mer pedagogiske ved det å være lærer i form av å sikre aktiv deltakelse i undervisning, legge til rette for undring og refleksjon, og gjøre utvalg av egnet stoff med vekt på fortellinger og etikk. Funnene peker på at muntlighet og muntlige ferdigheter er sentralt i begynneropplæring i KRLE. Både på det formelle og oppfattede planet er informanten opptatt av å ivareta fagets egenart som særlig sees i relasjon til muntligheten i faget, noe som hos lærerne også kobles til undring og refleksjon rundt forskjellighet. Studien avdekker at arbeidet med begynneropplæring i KRLE vil ha lokal variasjon med den nye læreplanen. Fordi kompetansemålene i ny læreplan er formulert på et overordnet nivå, legger den opp til etterarbeid i skolen. Dermed må lærere lokalt i skolene utvikle sin egen tilnærming til begynneropplæring i KRLE.
This master’s thesis is about the interaction between religious teaching and initial teaching in
school. The purpose of the study is to contribute to the lack of research in the field, and to
focus on the importance of religious teaching as a subject where the pupils develop significant
subject specific and basic skills in primary school. I have used John Goodlads theoretical
framework within curriculum analysis and separation between formal and perceived
curriculum. The issue of the thesis is:
What is the relationship between initial teaching and religious teaching in formal and
perceived curriculum?
To answer this question, I have derived three research questions:
1. How to look at learning within religious teaching in 1st to 4th grade?
2. How are the basic skills weighted after the completion of 4th grade?
3. How to understand the competence goals after the completion of 4th grade according
to new curriculum?
These questions have helped to structure the study during the collection of material, coding, and discussion. Through qualitative interviews with Geir Skeie, head of the curriculum group for religious teaching (formal curriculum) and two teachers (perceived curriculum) I have collected empirics that have been analyzed and discussed against theory related to initial teaching, sociocultural learning theory, religion didactics and the one existing professional article about religious teaching and initial teaching. For those who participated in the study, initial teaching in religion is largely about how to take on the role as teacher. At a formal level, a didactic competence is highlighted to meet the students’ questions, and to reflect the students’ encounter with the distinctive material. At the perceived level, emphasis is placed on the more pedagogical aspect of being a teacher in the form of ensuring active participation in teaching, facilitate wonder and reflection, and to make selection of suitable material with emphasis on stories and ethics. The findings indicate that orality and oral skills are central within initial teaching in religion. Both on the formal and the perceived level, the informant is concerned with safeguarding the uniqueness of the subject, which is especially seen in relation to the oral nature of the subject, and which in the teachers is also connected to wonder and reflection on difference. The study reveals that the work on initial teaching will have local variations with the new curriculum. Because the competence goals in the new curriculum are formulated at a higher level, it must be processed locally. Thus, the teachers need to develop their own approach to initial teaching in religion. | en_US |
