| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hvilke kommunikasjonsmetoder som forekommer i praksis. Oppgaven ser også på hvordan lærerens handlinger har innvirkning på de ulike kommunikasjonsmetodene.
For å undersøke dette har det blitt utført en kvalitativ observasjonsstudie. I prosjektet har tre matematikklærere blitt observert i fire undervisningstimer hver. Undervisningstimene har blitt analysert gjennom en teoridreven innholdsanalyse, der et rammeverk av Drageset (2014) blir brukt for å se detaljert på lærerens innvirkning i samtalen. Mønstre i informantenes kommunikasjon har blitt brukt for å vise hvilke kommunikasjonsmetoder som forekommer i informantenes matematikktimer. Funnene blir presentert gjennom at fire situasjoner valgt ut fra datamaterialet, blir presentert, analysert og drøftet.
Observasjonene som har blitt gjennomført og analysene har resultert i at flere kommunikasjonsmetoder og kjennetegn ved dem har blitt funnet. Kommunikasjonsmetodene som forekom i løpet av observasjonen var IRE-kommunikasjon, topazeeffekten, traktmønsteret og show and tell. Funnene viser blant annet at IRE-kommunikasjonen og topazeeffekten kjennetegnes i lys av responskategoriene til Drageset (2014), ved at kommunikasjonen som forekommer bærer preg av en lukket fremdrift og demonstrasjon. Disse kommunikasjonsmetodene forekommer også ofte samtidig. Traktmønsteret og show and tell kan kjennetegnes ved at begge starter med en åpen fremdrift. I traktmønsteret forenkler gjerne læreren oppgaven for at elevene skal komme frem til svaret, mens i show and tell avviser ofte læreren elevenes innspill ved å evaluere eleven med et «ok». I oppgavens resultatdel sammenliknes også informantene opp mot hverandre, og effekten de ulike kommunikasjonsmetodene kan ha på elevens utvikling og forståelse i matematikk, blir drøftet. | en_US |
