Elevers erfaringer og erfaringskvaliteter med idrett og andre bevegelsesaktiviteter, og dets påvirkning på kroppsøvingsfaget - En blandet metode studie

Abstract

Formål: Oppgaven skal undersøke erfaringer og erfaringskvaliteter 10. trinns elever har til idrett og andre bevegelsesaktiviteter, og hvordan dette påvirker erfaringen til kroppsøvingsfaget. Kunnskapen som resulterer av prosjektet vårt, skal på lang sikt bidra til å kunne tilrettelegge for at alle elever kan oppleve mestring og inkludering i kroppsøving.

Teori: Teorien baserer seg på Klafkis kritisk-konstruktive dannelsesteori og didaktikk.

Metode: Det er benyttet blandede metoder med tverrsnittdesign for å besvare problemstillingen. Utvalget for kvantitativ metode var 119 10. trinns elever ved to ungdomsskoler i Viken, og for kvalitativ metode var det totalt 3 10. trinns elever. Datamaterialet er samlet inn gjennom spørreskjema og intervju. Studien er validitet- og reliabilitetstestet.

Resultater: De overordnede funnene i studien antyder at de organiserte og uorganiserte elevene driver med aktivitet fordi de selv ønsker det. De fleste elevene liker faget i positiv grad, spesielt guttene og de organiserte. Innholdet i kroppsøvingsfaget domineres av ballspill og til dels grunntrening, og moderne aktiviteter for liten plass. Det er guttene og de organiserte elevene som har mest positive og minst negative erfaringer med innholdet. Resultatet angående dannelsesdimensjonene viser at elevene erfarer dimensjonene i noe ulike grad. De erfarer lite av medbestemmelse, større grad av solidaritet og nøytralt av selvbestemmelse. Når det kommer til læring i kroppsøving kommer det frem at elevene lærer i noe positiv grad både solidaritet, og helse og velvære. Når det kommer til hvilke aktiviteter elevene lærer dominerer ulike idretter, mens dans, lek og friluftsliv erfarer de å lære i mindre grad.

Purpose: This study examines the experiences and qualities of experience 10th graders have related to sports and other movement activities, and how it affects the experience of physical education. The knowledge from our results will in the long run contribute so that all pupils will be able to experience mastery and inclusion in physical education.

Theoretical framework: It is based on Klafkis critical-constructive theory of formation and didactics.

Methods: Mixed methods with a cross-sectional design is used to answer our problem. The sample for quantitative method contains 119 10th graders from two secondary schools in Viken, and regarding qualitative method there were 3 10th graders. The data material was collected through questionnaires and interviews. The study is validated, and reliability tested.

Results: The overall findings implies that the organised and unorganised pupils engage in activity for themselves. Most pupils enjoy PE to a positive degree, especially the boys and the organised ones. The PE-content is dominated by ball games and to some extent basic training, and that modern activities have little to no space. The boys and the organised pupils have the most positive and least negative experiences with the content. The experiences with the dimensions of formation shows that the pupils experience them to somewhat degree. They experience co-determination a little, but a greater degree of solidarity and self-determination is neutral. When it comes to learning in physical education, it shows that the pupils learn in some positive degree both solidarity, and health and wellbeing. When it comes to which activities the pupils learn, sports dominate, whilst they experience learning in dance, play and outdoor life to a lesser extent.