| dc.description.abstract | The belief in having what it takes to master the discipline demanded by a challenge is called self-efficacy. The level and strength of self-efficacy seems to vary greatly in the population. Many people seem to have an idea about mathematical problem solving as something you just can or cannot do. Some see the value in trying and use the set of skills they have. Others will not even try, based on belief of lack in ability to solve the task. Both ideas seem to originate from what may have worked or not worked for them in mathematical education in primary school. This view inspired me to take a deeper investigation in the development of self-efficacy. More specifically what influences this development. This is a master’s thesis in mathematics didactics. The goal is to provide insight and shed a light on what influences student’s self-efficacy in mathematic school setting, with the research question: What influencing factors on self-efficacy appear in students in fifth grade in a mathematic context? The study is conducted with a qualitative approach. The data is gathered from eight semi-structured interviews with students from fifth grade in Oslo. The findings were then analysed and discussed in the light of previous research, where Bandura’s theory of self-efficacy is largely represented. The findings showed factors which apparently influences the student’s self-efficacy and their motivation to engage in mathematical contexts. Mastery experiences had an obvious influence. So had vicarious experiences as well, which in this context means observing fellow students master new topics in mathematics. The students seemed to have received verbal support and persuasion when facing difficult challenges. They also seemed drawn to autonomy supportive teaching with possibilities for expressing their mathematical reasoning and an independent way of solving tasks. Fixed mindset, meaning having the idea of mathematical skills being randomly distributed and static in development, seemed to influence classroom culture in a negative direction for the development of self-efficacy. The most visible factor was how systematic activities to control anxiety reaction influenced the student’s physical and psychological states, and thus how they interpret the reactions.
Troen på at man har det som skal til for å beherske disiplinen en utfordring krever, kalles self-efficacy. Graden av self-efficacy virker til å være svært varierende blant befolkningen. Mange har en oppfattelse om at de er en som bare får til, eller ikke får til matematiske utfordringer. Noen ser nytteverdien i å prøve å løse en oppgave og anvende seg av de ferdighetene en har. Andre virker til å ikke engang prøve fordi de ikke tror de har ferdighetene som skal til for å løse oppgaven. Begge typene har gjerne med seg en historie om hva som fungerte eller ikke fungerte for dem i matematikkundervisningen på skolen. Dette skillet inspirerte meg til å se nærmere på utviklingen av self-efficacy. Mer spesifikt ønsket jeg å finne ut hva som påvirker denne utviklingen hos elever i norsk skole. Dette er en mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk. Prosjektet har som mål å gi bedre innsikt i hva som påvirker elevers self-efficacy i skolematematisk sammenheng, med problemstillingen: Hvilke påvirkende faktorer på self-efficacy kommer til syne hos elever på femtetrinn i matematisk sammenheng? Studien er gjennomført med kvalitativ tilnærming for å belyse problemstillingen. Dataen er samlet fra åtte semistrukturerte intervjuer med elever fra femtetrinn i Osloskolen. Funnene er analysert og drøftet i lys av tidligere forskning, hvor teorien til Albert Banduras om self-efficacy i stor grad er representert. Funnene viste flere faktorer som tilsynelatende påvirker elevenes self-efficacy og motivasjon til å engasjere seg i matematiske kontekster. Erfaring med mestring viste en tydelig påvirkning. Det gjorde også vikarierende erfaringer, som i denne studien viste seg gjennom å se medelever få til mestring i nye temaer i matematikk. Elevene viste tegn på å være påvirket av verbal støtte og overtalelse i møte med krevende utfordringer. De virket også preget, og dratt mot, autonomistøttende undervisning der de selv får mulighet til å uttrykke matematiske resonnementer og ha valgfrihet i oppgaveløsning. Statisk tankesett, altså ideen om at matematiske ferdigheter er ujevnt fordelt og urokkelig, virket til å prege klassekulturen i negativ retning for utviklingen av self-efficacy. Den tydeligste faktoren var hvordan systematisk arbeid med å kontrollere engstelige reaksjoner påvirket de psykiske og fysiske tilstandene til elevene og hvordan de da tolket disse reaksjonene. | en_US |
