Fagfornyelsen - Læreres endringspraksis i naturfag etter fagfornyelsen

Abstract

With the introduction of Curriculum Reform 2020, the Norwegian school received a major curriculum change. It was a continuation of the reform from 2006, and had the intention to renew the subjects and improve content and working methods in order to contribute to a more globalized and technological society with the necessary competence.

The aim with this study has been to investigate how science teachers have managed to change the content, and their working methods with the implementation of the new Curriculum Reform. To investigate these relations, I have had three main priority themes; In-depth learning, interdisciplinary teaching and core elements. I have also, to a lesser extent, looked at the factors that have influenced the implementations of the Curriculum Reform 2020 so far. My sample consists of six teachers from various schools and municipalities, with a variation in gender and age. The sample answered a digital written interview. My results indicate that the implementation of the Curriculum reform has been demanding but also rewarding. One of the prominent implementation factors has been the pandemic. The results also indicate factors such as lack of time, resources, colleague collaboration and more facilitation from the school management that have impacted the implementation. In regards to whether the implementation of a new reform has caused a change in content and working methods, the results are ambiguous. On one hand, the teachers have experienced students with greater commitment, more creative thinking and scientist attitude to their own learning. One may argue that the reason is due to in-depth learning, being able to explore more and get tasks that interests them and make them more active in their own learning process. On the other hand, the results show that working interdisciplinary has been more demanding to achieve. Moreover, the results show that my sample have had different experiences with introducing core elements in science teaching. Consequently, one may argue that working methods and content have changed to a certain extent, however the implementations of the Curriculum Reform requires more time and more involvement of the school management to be successful.

Med innføringen av fagfornyelsen i 2020, fikk den norske skole en stor læreplanendring. Den var en videreføring av Kunnskapsløftet fra 2006, og hadde som intensjon å fornye fagene og forbedre innhold og arbeidsmåter for slik å bidra i et mer globalisert og teknologisk samfunn med nødvendig kompetanse. Mitt fokus har vært på naturfaget for å undersøke hvordan faglærere har greid å endre innholdet, og hvilke arbeidsmåter som har vært mest fremtredende med innføringen av fagfornyelsen. For å realisere formålet, har jeg hatt tre prioriterte hovedområder; Dybdelæring, tverrfaglighet og kjerneelementer. Jeg vil også i mindre grad, se på hvilke faktorer som har påvirket implementeringen av fagfornyelsen så langt. Informantene er seks lærere fra ulike skoler og kommuner, med blandet kjønnsfordeling og alder. Spørsmål og svar ble gjennomført digitalt med et intervju-skjema. Resultatene viser at implementeringen av ny reform har vært krevende, men også givende. Likevel fremsto mine informanter positive med en endringsvilje. Alle var engasjerte i fornyelsen, men hadde noe ulikt ståsted i prosessen. Pandemien har gitt klare utsettelser for gjennomføringen. Lærerne peker også på mangler tid, ressurser, kollegasamarbeid og mer tilrettelegging organisasjonsmessig fra skoleledelsen. Det heftet seg også uklarheter rundt deler av fagfornyelsen både når det gjaldt innhold og arbeidsmåter. På den givende siden har lærerne sett et større engasjement, mer kreativ tenkning og en forskerholdning til egen læring hos elevene i naturfaget. Årsaken er dybdelæring som har elementer av å jobbe over tid, kunne utforske og få oppgaver som interesser og gjør dem mer aktive i egen læringsprosess. Å jobbe tverrfaglig har vært mer krevende å få til, spesielt når det skal være fagovergripende undervisning. Informantene i min studie hadde ulike opplevelser med innføringen av kjerneelementene i naturfagundervisningen. På bakgrunn av funnene kan man i sin helhet anta at arbeidsmåter og innhold har endret seg til en viss grad, men at implementeringen krever mer tid og høyere involvering av skoleledelsen.