Lærerens refleksjoner og bruk av kritisk literacy i grunnskolen – en kvalitativ studie av et utvalg norsklærere i grunnskolen, og hvordan de reflekterer rundt kritisk literacy og egen undervisningspraksis i det.

Abstract

I forbindelse med LK20, har kritisk tilnærming til tekst fått et økt fokus i skolen på alle nivåer gjennom kjerneelementer som representerer det viktigste elevene skal lære i norskfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019). Gjennom denne studien ønsker vi å bidra med innsikt i hvordan norsklærere i grunnskolen forstår og reflekterer rundt begrepet kritisk lesing, samt hvordan de mener de arbeider med dette i klasserommet. For å få tilgang på disse refleksjonene og forklaringene, har vi benyttet kvalitativt intervju, og snakket med seks lærere som jobber i grunnskolen, to fra hvert nivå.

Funnene fra denne studien viser at norsklærerne har en forståelse av kritisk lesing som er tett forbundet med kildekritikk. Videre kommer alle lærerne inn på ulike aspekter ved kritisk lesing som går utover denne snevre forståelsen. Et hovedfunn viser at sakprosatekster i størst grad benyttes i arbeidet med kritisk lesing, men flere har en forståelse av at skjønnlitteratur også inngår i dette arbeidet. Vi ser en progresjon i metodene som brukes på de ulike klassetrinnene, noe som også er i tråd med LK20 og kompetansemålene vi finner der.

In the latest curriculum, LK20, critical literacy is a more important skill, in all levels of the core elements, the students are taught in the subject Norwegian. (Kunnskapsdepartementet, 2019). Throughout this thesis, we want to contribute with insight in how teachers in Norwegian primary school understands, and reflect around, the term critical literacy, as well as how they teach this in class. We have obtained this information through interviews using the qualitative method. We have interviewed six teachers in primary school, two teaching students in 1st-4th grade, two teaching 5th-7th grade, and two teaching 8th-10th grade.

Our findings in this study show that the teachers teaching Norwegian have an understanding of critical literacy that is more in the terms of source criticism. As we go on with the interviews all of the interviewees, mention aspects of critical literacy that goes outside this narrow understanding first stated. Our study show that the teachers mainly use non-fictional texts, when teaching critical literacy, but some of them understand that fiction texts also should be part of these studies. We see a progression in the methods used, as the students go through the grades, which is in line with the competence goals stated in the curriculum.